Nynorskordboka
kjenning 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kjenning | kjenninga | kjenningar | kjenningane |
Opphav
av kjenne (2Tyding og bruk
det å merke noko;
føling, snev;
aning
Døme
- få kjenning av land;
- ha ei kjenning av influensa