Bokmålsordboka
kjenning 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjenning | kjenningen | kjenninger | kjenningene |
| hunkjønn | ei/en kjenning | kjenninga | ||
Opphav
av kjenne (2Betydning og bruk
det å merke noe;
føling, snev;
aning
Eksempel
- få kjenning av land;
- ha en kjenning av influensa