Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

juridisk

adjektiv

Opphav

av latin juridicus

Betydning og bruk

som gjelder rettsvitenskapen eller rettsystemet;
Eksempel
  • et lengre juridisk studium;
  • søke juridisk hjelp;
  • framgangsmåten er ikke juridisk holdbar;
  • en juridisk bindende avtale

Faste uttrykk

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men en institusjon med juridiske rettigheter og plikter, for eksempel en stat, en kommune, en stiftelse eller forening

privatrett

substantiv hankjønn

Opphav

av rett (2

Betydning og bruk

del av rettssystemet som gjelder enkeltpersoners eller juridiske personers rettigheter og plikter;
til forskjell fra offentlig (4) rett

student

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin; se studere

Betydning og bruk

  1. person som har tatt examen artium
    Eksempel
    • han er student fra 1963
  2. person som studerer ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • juridiske, teologiske studenter;
    • studentene ved de pedagogiske høyskolene

familievern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

organisert arbeid for å hjelpe familier med psykiske, medisinske eller juridiske problemer

fakultet

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin facultas ‘evne, vilje’

Betydning og bruk

  1. (personale og studenter ved) hver av flere hovedavdelinger ved et universitet
    Eksempel
    • det juridiske fakultet
  2. i matematikk: produkt (5) av en rekke hele tall som følger etter hverandre og begynner med 1

juridisk person

Betydning og bruk

rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men en institusjon med juridiske rettigheter og plikter, for eksempel en stat, en kommune, en stiftelse eller forening;

følge 3

verb

Opphav

norrønt fylgja; jamfør tysk folgen

Betydning og bruk

  1. fare, gå eller bevege seg sammen med;
    Eksempel
    • følge gjestene til døra;
    • følge strømmen;
    • skal jeg følge deg et stykke?
    • han fulgte etter henne på gata
  2. komme etter (som neste ledd);
    avløse
    Eksempel
    • en vond tid fulgte;
    • brev følger;
    • følge etter en på tronen
  3. dra langsetter
    Eksempel
    • vi fulgte E6 til Oppdal;
    • hunden følger sporene
  4. rette oppmerksomheten mot;
    observere, oppfatte, studere
    Eksempel
    • følge begivenhetene på nært hold;
    • greie å følge et resonnement;
    • følge utviklingen nøye;
    • følge en med øynene
  5. handle i samsvar med;
    rette seg etter;
    Eksempel
    • følge en innskytelse;
    • følge spillereglene;
    • hun følger søsterens eksempel;
    • følge skikk og bruk;
    • du må følge din samvittighet;
    • jeg følger aldri oppskriften slavisk
  6. være resultat eller slutning
    Eksempel
    • av dette følger at utvalget ikke har makt til å gjennomføre endringene
  7. være eller henge sammen med;
    høre til
    Eksempel
    • den juridiske vurderingen følger med som vedlegg;
    • navnet ditt følger deg hele livet;
    • det følger mye ansvar med å bli foreldre
  8. ta regelmessig del i
    Eksempel
    • følge forelesningene;
    • millioner av seere følger realityserien
  9. få faste oppdateringer om eller fra en person, organisasjon eller lignende på sosiale medier
    Eksempel
    • følger du bandet på Twitter?
    • følg oss gjerne på Facebook

Faste uttrykk

  • følge av seg selv
    være selvsagt
  • følge en til graven
    være til stede i ens begravelse
  • følge med
    bli med, holde tritt;
    være oppmerksom;
    passe på
    • følg med nå, så skal jeg vise deg;
    • jeg liker å følge med på hva som skjer i nyhetene;
    • ingen av elevene fulgte med når læreren snakket
  • følge opp
    gå eller arbeide videre med noe mot et mål;
    komplettere, utfylle (innholdet i)
    • forelesningene blir fulgt opp i gruppeundervisningen;
    • følge opp en suksess;
    • følge opp i praksis;
    • følge opp en sak
  • følge på
    holde følge;
    komme etter;
    fortsette
    • kommunen må følge på med mer penger;
    • hold avstand til bilen foran deg og følg på i køen

utenrettslig

adjektiv

Betydning og bruk

som foregår uten medvirkning av (juridiske) myndigheter
Eksempel
  • utenrettslig etterforskning

regjeringsadvokat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

advokat som er regjeringens juridiske rådgiver og fører rettssaker for staten

referansegruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. gruppe som opprettes for å gi råd og uttalelser i visse saker
    Eksempel
    • før regjeringen går videre med saken, vil den se uttalelsen fra den juridiske referansegruppen
  2. i sosiologi: sosial gruppe som en identifiserer seg med eller tolker sin egen stilling ut fra

Nynorskordboka 8 oppslagsord

juridisk

adjektiv

Opphav

av latin juridicus

Tyding og bruk

som gjeld rettsvitskap eller rettsstell;
Døme
  • juridisk fakultet;
  • søkje juridisk hjelp;
  • ein juridisk bindande avtale

Faste uttrykk

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikkje er ein fysisk person, men ein institusjon med juridiske rettar og plikter, til dømes ein stat, ein kommune, eit firma eller ein samskipnad

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

privatrett

substantiv hankjønn

Opphav

av rett (2

Tyding og bruk

del av rettssystemet som gjeld rettar og plikter til einskildpersonar eller juridiske personar;
til skilnad frå offentleg (4) rett

utanrettsleg

adjektiv

Tyding og bruk

som skjer utan medverknad av (juridiske) styresmakter
Døme
  • utanrettsleg vitneførsel, etterforsking

fakultet

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin facultas ‘evne, vilje’

Tyding og bruk

  1. (personale og studentar ved) kvar av fleire hovudavdelingar av eit universitet
    Døme
    • det juridiske fakultetet;
    • det medisinske fakultet
  2. i matematikk: produkt (5) av heile tal frå 1 og oppover i rekkjefølgje

juridisk person

Tyding og bruk

rettssubjekt som ikkje er ein fysisk person, men ein institusjon med juridiske rettar og plikter, til dømes ein stat, ein kommune, eit firma eller ein samskipnad;
Sjå: juridisk

rettsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å ha (vere subjekt for) juridiske rettar og plikter

regjeringsadvokat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

advokat som er den juridiske rådgjevaren for regjeringa og fører rettssaker for staten