Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

kneståande

adjektiv

Tyding og bruk

på (eitt) kne med overkroppen oppreist
Døme
  • kneståande stilling;
  • skyte kneståande
  • brukt som substantiv:
    • gå ned i kneståande

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  5. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  6. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  7. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  8. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
  • rett som det var
    med eitt;
    brått

over ende

Tyding og bruk

ned frå oppreist stilling;
hovudstups, i koll;
Sjå: ende
Døme
  • bjørka bles over ende;
  • ho stupte over ende;
  • bli slått over ende;
  • føretaket gjekk over ende

på ende

Tyding og bruk

Sjå: ende
  1. oppreist, på kant;
    opp ned
    Døme
    • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
  2. i fullt virvar
    Døme
    • setje huset på ende;
    • byen stod på ende

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

flatfyll

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere så full (3) at det er vanskeleg å halde seg oppreist;
hemningslaus fyll (1
Døme
  • flatfylla blant ungdom fører til problem

erigert

adjektiv

Tyding og bruk

særleg om mannleg kjønnsorgan: stiv og oppreist;
jamfør erigere og ereksjon
Døme
  • ein erigert penis;
  • ein penis i erigert tilstand

surfing

substantiv hokjønn

Uttale

òg sørfing

Tyding og bruk

det å halde seg oppreist på eit brett som går gjennom ei brenning (2 eller blir drege av ein båt;
jamfør brettsegling

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

  1. vere i oppreist stode;
    kvile på føtene;
    vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå og grunde på noko;
    • boka stod i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trea stod tett i tett;
    • stå botn(en)nå botnen med føtene;
    • hopparen var ustø i nedslaget, men stodheldt seg på føtene
    • i presens partisipp:
      • eit ståande hopputan fall
    • vere, gjere teneste i eigenskap av
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • hunden følgde han kvar han gjekk og stodoveralt;
      • stå på sitt, på retten sin;
      • ho stod på mi sideho stødde meg
    • vere stram, utspent
      • magen stod som eit trommeskinn
    • peike, stikke (2
      • stå opp, ut i vêret;
      • håret stod til alle kantar
  2. ha plass;
    vere på ein viss stad;
    opphalde seg
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • hesjestaurane stod i sikksakk;
    • bøkene stod om kvarandre;
    • fisken stod i stimar;
    • fienden stod oppmarsjert ved grensa
    • vere i ei viss stode
      • sola stod lågt på himmelen;
      • visaren stod på åtte;
      • barometeret stod på regn;
      • stå ved inngangen til ei ny tid
    • vere plassert
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressa står utanpå
      • ha pengar ståande i banken;
      • spørsmålet står opeer ikkje avklart, avgjort
    • vere skrive
      • det stod noko om det i avisa;
      • kva står det i brevet?
    • vere i tankane
      • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
    • vere (4
      • stå i teneste hos nokon;
      • han stod om bord i fire år;
      • stå læretida si ut;
      • stå som medlem i eit lag;
      • stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
    • vere i ein viss posisjon, tilstand
      • stå i gjeld til ein;
      • stå bi;
      • det står ikkje i mi maktdet er ikkje mogleg for meg;
      • stå til rådvelde, teneste for;
      • stå godt budd, rusta;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i blom, i lys loge, i stampe;
      • det stod 1–1 ved pause
    • i språkvitskap:
      • subjektet står i nominativ;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • stå i fare for å miste noko;
      • livet stod ikkje til å redde;
      • no står det til degno er det du sjølv som avgjer
    • vere i eit visst tilhøve til
      • stå i samband med;
      • stå attende, tilbake for;
      • opplysningane står i strid med kvarandre;
      • partane stod heller likt;
      • påstand stod mot påstand;
      • vatnet stod 5 cm over botnen;
      • pundet står i vel 10 kr
  3. ikkje flytte, røre seg;
    Døme
    • bussane stod;
    • hjula stod;
    • stå still;
    • når vi ikkje ferja, står vi derkjem vi ingen veg;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • munnen står ikkje på hanhan snakkar heile tida
    • vere på same staden eller i same tilstanden
      • la dei gamle møblane stå;
      • la deigen stå natta over
      • bli ståande;
      • bli ståande ved den siste modellenvelje
  4. ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
    Døme
    • slå ned ein påle så han står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verda har stått;
      • huset har stått i mange hundre år
    • i kortspel:
      • knekten stårknekten kan ikkje stikkast;
      • resultatet står og fell medresultatet er avhengig av;
      • det skal ikkje stå på oss;
      • det er pengane det står
    • i presens partisipp: fast, vanleg
      • eit ståande samtaleemne, uttrykk
    • halde stand mot
      • vellæte kan han ikkje stå for;
      • ha noko å stå imot med;
      • ho står ikkje heile distansen ennoho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
      • mjølka står seg ikkje til i morgonheld seg ikkje søt;
      • stå til eksamengreie eksamen;
      • ha mykje å stå iha mykje å gjere
  5. gå føre seg;
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • stå strid om noko;
    • kva er det som står på her?
    • det stod ikkje lenge påvarte ikkje lenge
  6. Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • støvskya stod;
    • der ute står havet rett på
    • ha ei viss lei
      • ein frisk nordvest stod inn sundet;
      • det stod ein god varme frå omnen;
      • det stod respekt av formannen
    • stemne (3, 1)
      • båtane stod ut fjorden
    • vere retta, vend
      • hugen hans stod til boka
    • streve, trakte (1
      • stå ein etter livet;
      • la det stå tilla det gå som best det kan, køyre på
  7. reise seg, rise
    Døme
    • stå opp;
    • stå opp av, or senga;
    • sola står opp i aust;
    • stå fram og seie nokre ordstige fram

Faste uttrykk

  • som ein står og går
    i kvardagsklede, i det ein har
  • stå att
    vere igjen, til overs
    • det stod litt att på ei flaskevar att
  • stå det over
    klare seg, overleve
  • stå fast
    • avtala står fastgjeld utan endring
  • stå for
    meine, representere;
    ha ansvaret for (noko);
    verka, opplevast
    • stå klart for ein;
    • barneåra står for meg som ei lykkeleg tid
  • stå heilt aleine
    vere heilt utan støtte
  • stå høgt i kurs
    òg: bli sett stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med kvarandre
    vere kjærastpar
  • stå imot
    setje seg imot (nokon)
  • stå i
    halde på med
    • stå midt i juleførebuingane
  • stå nær
    vere nær knytt til (nokon)
  • stå på hovudet
    balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
  • stå på
    henge i, køyre hardt på
  • stå seg godt med
    vere på god fot med (nokon)
  • stå seg godt
    greie seg godt (økonomisk)
  • stå seg på
    ha fordel av, vinne på (noko)
  • stå til
    høve attåt, passe
    • fargane står ikkje til kvarandre;
    • eksamenssvaret stod til laud
  • stå ved
    vedkjenne seg
  • ståande hær
    kampklar, vernebudd

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist, på plass;
    setje strevar (1)
    Døme
    • stø hesa med skorder
    • hjelpe
      • stø nokon over golvet;
      • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
      • stø seg på olbogen
  2. Døme
    • stø hovudet i hendene
    • halle, lene (2
      • stø ryggen mot ein stein;
      • stø seg på rekkverket;
      • stø seg til noko
  3. yte hjelp;
    slutte seg til, vere samd i
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg
    • halde seg til
      • eg får stø meg til deg
    • byggje på
      • stø seg til den nyaste forskinga

Faste uttrykk

  • stø opp
    setje strevarar, skorder på; setje støer oppunder