Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

kaste over bord

Tyding og bruk

òg overført tyding: kvitte seg med;
Sjå: bord

selje ut

Tyding og bruk

kvitte seg med (til nedsett pris);
Sjå: selje

yte seg med

Tyding og bruk

kvitte seg med;
Sjå: yte

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta

Tyding og bruk

  1. setje (noko) i snøgg rørsle;
    sende i veg, fyre av
    Døme
    • skyte ei pil etter ein fugl;
    • skyte skot på skot;
    • skyte mål i ballspel;
    • skyte med skarpt;
    • skyte (på) blink
    • råke (og ta livet av eller skade) med skotvåpen
      • skyte elg
    • lage med skotvåpen
      • skyte hol i skiva
  2. Døme
    • dei varslar før dei skyt;
    • skyte bort ein fjellknaus;
    • skyte ut ei tomt
  3. drive, skuve, støyte av stad
    Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten;
    • skyte eit garnfeste telne på;
    • skyte inn pengarbetale inn;
    • skyte hjartet opp i livetta mot til seg
    • gisse (2
      • skyte på alderen til nokon
    • i perfektum partisipp:
  4. Døme
    • skyte naturscener
  5. Døme
    • skyte rygg
    • setje
      • skyte fram brystet
    • stikke (2
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss;
      • eit nes skyt ut i vatnet
    • sende (3
      • fjorden skyt armane sine inn i landet
  6. fare, haste av stad
    Døme
    • skyte fart(byrje å) gjere god fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  7. drive fram;
    Døme
    • skyte knoppar, nye skot
    • setje skot, spire
      • åkeren har skote
  8. kvitte seg med;
    støyte frå seg
    Døme
    • skyte noko unna
  9. refleksivt
  10. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
  • skoten sats
    i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå kompress sats
  • skyte fram
    flytte nærmare i tid
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte frå seg
    vise (noko) frå seg
  • skyte inn
    • stille inn, tilpasse, prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • om ytring: føye, smette inn
      • skyte inn ein merknad
  • skyte ned
    skade el. drepe med skotvåpen
  • skyte over målet
    òg: overdrive
  • skyte på
    òg: kritisere
  • skyte saman
    samle saman
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
  • skyte seg
    skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
    • skyte seg i foten
  • skyte til
    leggje til
  • skyte ut
    utsetje; vrake

ekspedering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere ferdig, ordne eller sende
    Døme
    • ekspederinga av saka;
    • ekspedering av varer og gods over landegrensene;
    • ekspederinga av søknadene
  2. betening av kundar, pasientar eller liknande
    Døme
    • ekspedering i banken;
    • ekspedering av kundane
  3. det å kvitte seg med eller drepe
    Døme
    • kreativ ekspedering av fienden

dumpingplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plass for dumping (1 av noko ein ynskjer å kvitte seg med
Døme
  • dumpingplass for gift

dødsliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. liste (1 over døde i krig, naturkatastrofe eller liknande
    Døme
    • sjå etter dei sakna på dødslista etter jordskjelvet
  2. liste over personar som nokon ynskjer å ta livet av
    Døme
    • stå på dødslista til regimet
  3. i overført tyding: liste over noko eller nokon som ein ynskjer å kvitte seg med
    Døme
    • den lokale butikken er hamna på dødslista til eigarane

yte 2

yta

verb

Opphav

norrønt ýta ‘skuve, setje ut’; av ut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • yte på seg;
    • han ytte seg fram med to stavar;
    • han ytte meg mest i koll;
    • han vart ytt av krakken
  2. avhende, late frå seg, gje til nokon annan;
    Døme
    • yte frå seg garden;
    • har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
    • refleksivt:
      • han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
    • i uttrykk:
  3. nytte ut
    Døme
    • vi yter stokken betre når vi skjer han slik
  4. Døme
    • yte sitt beste i konkurransen;
    • han hadde ytt godt arbeid i laget;
    • motoren yter 70 hk;
    • han hadde ikkje eitt ord å ytehan hadde ingen ting å seie
  5. gje, gje tilskot til, svare, greie
    Døme
    • yte nokon rettferd, ære;
    • yte lån, tilskot;
    • yte hjelp;
    • yte skatt

Faste uttrykk

  • yte seg med
    kvitte seg med
  • ytt som bytt
    hipp som happ

vrake

vraka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; av vrak (1

Tyding og bruk

  1. vande, forsmå, vise bort;
    skilje ut og kvitte seg med;
    Døme
    • jenta vraka guten;
    • vrake eit framlegg;
    • kunne velje og vrakesjå velje (1);
    • vrake fisk;
    • vrake tømmer
  2. gjere til vrak, øydeleggje

selje 2

selja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt selja

Tyding og bruk

avhende mot betaling eller vederlag
Døme
  • selje garden sin;
  • selje julehefte;
  • denne kaffien sel godt el.sel seg sjølver lett å bli av med;
  • selje seg til fiendengå over til fienden mot betaling

Faste uttrykk

  • selje for det ein har kjøpt det for
    berre fortelje (noko) ein har høyrt (utan å gå god for det)
  • selje seg dyrt
    gjere djerv motstand
  • selje seg
    gje avkall på overtydinga si for materielle gode
  • selje ut
    kvitte seg med (til nedsett pris)