Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1544 treff

Bokmålsordboka 1327 oppslagsord

sette

verb

Opphav

norrønt setja, opprinnelig kausativ av sitja

Betydning og bruk

  1. plassere noe eller noen på et sted
    Eksempel
    • sette barnet på fanget;
    • sette maten på bordet;
    • sette alt på plass;
    • sette penger i banken;
    • de setter skoene i gangen;
    • hun setter hesten på stallen;
    • han satte fra seg en pakke;
    • han ble satt i fengsel;
    • sette navnet sitt under noe
  2. få eller føre i en viss stilling eller tilstand
    Eksempel
    • sette døra på gløtt;
    • de setter fyr på bålet;
    • sette noen på glid;
    • sette noe i system;
    • sette noe i stand;
    • sette sinnene i kok
  3. lage, danne
    Eksempel
    • sette flekk på duken;
    • han setter en deig;
    • hun har satt musikk til et dikt
  4. plante
    Eksempel
    • sette poteter
  5. tilføre, gi
    Eksempel
    • sette vaksine
  6. satse, risikere
    Eksempel
    • sette alt inn på noe
  7. i typografi: stille sammen typer til ord og linjer
    Eksempel
    • sitatene blir satt i kursiv;
    • manuskriptet er ferdig til å settes
  8. få til å begynne;
    begynne (brått)
    Eksempel
    • sette i gang;
    • sette folk i arbeid;
    • sette etter noen;
    • de setter på sprang;
    • hun satte i å le
  9. føre, frakte (med båt)
    Eksempel
    • sette noen over sundet
  10. lede, føre
    Eksempel
    • sette noen inn i noe;
    • sette noen på sporet
  11. hisse, pusse
    Eksempel
    • sette hunden på noen
  12. verdsette, vurdere
    Eksempel
    • sette eiendommen til ti millioner;
    • sette noen høyt
  13. bestemme, avtale
    Eksempel
    • sette noe ut av kraft;
    • sette en frist
  14. gi i oppdrag
    Eksempel
    • sette bort et arbeid;
    • sette noen til en jobb;
    • de riktige personene ble satt på saken
  15. la tre i funksjon
    Eksempel
    • møtet er satt

Faste uttrykk

  • bli satt ut
    bli sjokkert og handlingslammet
    • hun ble satt ut da hun hørte grunnen
  • sett at
    tenk om, enn om
    • sett at det er sant;
    • sett at det gikk galt
  • sette av
    legge til side;
    spare
    • sette av tid;
    • sette av penger
  • sette barn på
    gjøre gravid
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • sette etter noen
    fare, løpe etter noen
  • sette fast
    1. feste
      • sette noe fast
    2. arrestere
    3. målbinde
      • han var ikke lett å sette fast i diskusjoner
  • sette fram
    1. bære fram
      • sette fram stoler
    2. hevde
      • sette fram et krav
  • sette i
    ytre seg med kraft
    • sette i et skrik
  • sette i brann
    1. sette fyr på;
      tenne på
      • de raserte bygninger og satte biler i brann;
      • sette huset i brann
    2. framkalle intense følelser
      • en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
      • framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
  • sette i scene
    1. planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
    2. sette i gang
      • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
  • sette i verk
    få i gang;
    realisere
    • sette i verk et tiltak
  • sette igjen
    gå fra;
    etterlate
    • han satte igjen sykkelen bak huset
  • sette inn
    1. plassere under tak
      • sette inn sykkelen
    2. fengsle
      • de ble satt inn for fyll og bråk
    3. plassere, montere
      • sette inn nye vinduer
    4. plassere på konto
      • sette inn penger i banken
    5. la komme på trykk
      • sette inn en annonse i avisen
    6. gni og få til å blande seg
      • sette inn garnet med farger;
      • sette inn med olje
    7. begynne med stor kraft eller intensitet
      • uværet setter inn;
      • stormen satte inn for alvor
    8. bidra med
      • sette inn tiltak;
      • sette alle krefter inn;
      • de satte inn letemannskaper
    9. lage mål
      • han satte inn et mål
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • sette livet inn
    risikere å dø
    • soldatene satte livet inn for fedrelandet
  • sette livet til
    omkomme, dø (i ulykke eller lignende)
  • sette ned
    1. minske
      • sette ned prisene
    2. utnevne
      • sette ned en komité
  • sette opp
    1. stille opp
      • sette opp et gjerde;
      • sette opp en plakat
    2. skrive
      • sette opp en liste;
      • sette opp et dokument
    3. heve, øke
      • sette opp prisene
    4. feste opp
      • sette opp håret
    5. vise
      • sette opp en fornærmet mine
    6. sette i scene (1)
      • sette opp et teaterstykke
  • sette over
    1. plassere på ovn for å koke noe
      • sette over potetene
    2. endre forbindelseslinje
      • sette over til studio
  • sette over styr
    bruke ukontrollert mye;
    sløse, ødsle bort
  • sette pris på
    verdsette, like;
    sette høyt
  • sette på
    1. få til å virke
      • sette på lyset
    2. velge ut (husdyr) til avl
      • sette på kalver til kjøtt- og melkeproduksjon
  • sette på ende
    lage oppstyr;
    rote
    • sette huset på ende;
    • begivenheten satte byen på ende
  • sette på gata
    gjøre husløs;
    si opp (leietaker)
  • sette på porten
    kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
    • mange fryktet å bli satt på porten
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette
  • sette sammen
    få til å passe sammen
    • sette sammen et lag
  • sette seg
    1. plassere kroppen i sittende stilling
      • sette seg ned;
      • sette seg i sofaen;
      • han setter seg på en benk;
      • hun satte seg inn i bilen;
      • de har satt seg til bords
    2. få seg selv i en viss tilstand eller situasjon
      • sette seg i gjeld;
      • sette seg høye mål
    3. begynne, komme i gang
      • toget satte seg i bevegelse
    4. danne seg
      • det satte seg verk i såret
    5. bli fast
      • fyllingen må få tid til å sette seg
  • sette seg fast
    bli sittende fast
  • sette seg fore
    bestemme seg for
  • sette seg inn i
    orientere seg om
    • hun satte seg inn i problemet
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • sette seg på bakbeina
    protestere (kraftig), stritte imot
    • partiet satte seg på bakbeina i saken om barnehager
  • sette skrekk i
    skremme
  • sette ut
    1. slippe ut;
      spre
      • sette ut et rykte
    2. plassere ut i naturen for å øke bestanden
      • sette ut yngel
    3. plassere fangstredskap
      • sette ut garn
    4. overlate oppdrag til andre
      • sette ut prosjektet
  • sette ut av spill
    tvinge (en motstander) til å gi opp
  • sette ut i livet
    realisere en plan;
    sette i verk
Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

  1. oppfatte med øyet;
    oppdage, få øye på
    Eksempel
    • hun ser ikke uten briller;
    • han så båtene i havnen;
    • han ser seg selv i speilet;
    • har du sett henne?
    • plutselig så jeg det lå noe i veien;
    • se! Et stjerneskudd!
  2. rette blikket i en bestemt retning;
    stirre, kikke
    Eksempel
    • se ut gjennom vinduet;
    • de så på tv;
    • hun ser i avisa;
    • han så en film;
    • de så på utstillingen
  3. Eksempel
    • han er rik, ser du;
    • der ser du hvordan det kan gå;
    • jeg kan ikke se at dette er noe problem;
    • så langt jeg kan se, er det ingen problemer
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (4, 1), oppdage;
    komme fram til
    Eksempel
    • vi får se, kanskje det går bra;
    • en så god avgangsklasse er noe vi sjelden ser;
    • jeg skjønner ikke hva hun ser i ham;
    • vi så hjembyen vår på en ny måte
  5. legge positivt merke til;
    vise forståelse for, anerkjenne (2)
    Eksempel
    • den nye treneren var flink til å se spillerne sine;
    • hun forlot mannen sin fordi hun ikke følte seg sett;
    • det er viktig for en leder å se de ansatte
  6. Eksempel
    • jeg ser helst at du går;
    • retten så helst at partene fant en minnelig løsning
  7. være sammen med;
    treffe (1), møte
    Eksempel
    • han så mora hver helg;
    • når skal du se henne igjen?
    • vi har ikke sett noe til ham i det siste
  8. betrakte eller bedømme fra en bestemt synsvinkel
    Eksempel
    • stort sett er folk veldig hjepsomme;
    • teoretisk sett var det en god plan;
    • hun ser seg selv som en helt;
    • du ser alltid ting på din egen måte;
    • isolert sett har endringene små konsekvenser;
    • faglig sett har elevene blitt bedre
  9. tenke etter, fundere
    Eksempel
    • la meg se, hvor la jeg brillene?

Faste uttrykk

  • ikke se ut
    være fæl å se på
    • rommet ditt ser ikke ut;
    • han så ikke ut etter sykdommen, tynn og blek
  • se bort/vekk fra
    ikke ta hensyn til;
    ikke regne med;
    ignorere
    • se bort fra en regel;
    • du kan bare se vekk fra den siste regningen, den er betalt;
    • sett bort fra oss, hvem kommer på festen?
  • se an
    vurdere noe over tid før en bestemmer seg;
    tenke nærmere over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen først;
    • vi må se det an noen dager;
    • han så tiden litt an før han bestemte seg;
    • la oss se været an før vi drar;
    • han ser sine folk an
  • se etter
    1. passe på noen eller noe
      • han ser etter onkelbarna sine i helgen;
      • kan du se etter tingene mine et øyeblikk?
    2. lete etter noen eller noe
      • hun ser etter brillene sine
  • se for seg
    forestille seg;
    framkalle i bevisstheten
    • de ser for seg en sydhavsøy;
    • hun så ansiktene deres for seg
  • se fram til
    glede seg til
    • de så fram til turen med barna
  • se gjennom
    lese fort (i en bok eller et dokument)
  • se innom
    besøke noen (kort);
    slå av en prat
    • jeg så innom ham på vei hjem
  • se ned på noen
    føle ser overlegen overfor noen;
    forakte
    • han ser ned på alle som tjener mindre enn ham
  • se opp
    vær oppmerksom;
    pass på!
    • se opp!
    • se opp for takras!
    • du må se opp for løse esker
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • se over
    kontrollere noe
    • kan du se over denne teksten for skrivefeil?
  • se på
    1. granske, undersøke;
      vurdere
      • politiet så på saken;
      • dette er noe vi må se nøyere på
    2. kaste et blikk på;
      ta i øyesyn
      • vil du være med å se på den nye leiligheten?
      • han snudde seg og så på meg
  • se seg nødt/tvunget til
    måtte gjøre noe
    • vi så oss nødt til å selge huset;
    • regjeringen så seg tvunget til å gå av
  • se seg om/omkring/rundt
    1. lete etter noe eller noen
      • du må se deg rundt etter nye alternativer;
      • han ser seg om etter fjernkontrollen;
      • hun så seg omkring etter et ledig bord
    2. kikke rundt seg
      • han så seg om på det nye kontoret;
      • jeg kommer bare for å se meg omkring
    3. reise rundt
      • hun vil se seg om i verden;
      • turistene ser seg rundt i storbyen;
      • jeg liker å se meg omkring i verden
  • se seg råd/i stand til
    kunne eller ha anledning til å gjøre noe
    • hun så seg ikke i stand til å gå på jobb;
    • i år ser vi oss råd til å dra på ferie
  • se seg for
    passe seg;
    gå forsiktig
    • se deg for! Det er glatt her
  • se seg ut
    velge ut
    • jeg har sett meg ut et nytt spisebord
  • se så
    brukt for å uttrykke at noe er ordnet og avsluttet;
    brukt for å skape oppmerksomhet om noe
    • se så, nå er kjolen din ren og pen igjen;
    • se så, nå kan dere gå inn
  • se til
    1. passe på;
      ha tilsyn med, ha ansvar for
      • se til barna;
      • jeg ser til huset mens de er borte;
      • jeg skal se til at vi låser før vi går
    2. ta fatt på;
      sette i gang med
      • nå må du se til å stå opp
  • se ut
    ha en bestemt framtoning;
    framstå (2)
    • du ser frisk ut;
    • hun ser virkelig dum ut
  • se ut som/til
    1. gi inntrykk av;
      likne
      • gutten så ut som en liten engel;
      • hun ser ut til å være en smarting;
      • han ser ut til å kjede seg
    2. gi grunn til å tro at noe vil skje;
      ligge an til, late til
      • det ser ut til at det blir regn i morgen
  • ser man det
    brukt for å uttrykke mild overraskelse, ofte også ironi eller skepsis
    • ser man det, han har fått ny kjæreste
  • være … å se til
    framstå på en gitt måte
    • hun er flott å se til;
    • han var imponerende å se til, kledd i full rustning
Artikkelside

femtegir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gir (1, 1) nummer fem på bil, sykkel eller lignende
Eksempel
  • sette bilen i femtegir
Artikkelside

understryke

verb

Opphav

etter svensk

Betydning og bruk

sette strek under;
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer;
    • jeg har aldri vært gladere;
    • dette er dagens gladeste budskap
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

  1. ubehagelig, plagsom, skadelig;
    jamfør vondt
    Eksempel
    • en vond lukt;
    • ha vond samvittighet;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ha stadig vondere i beina;
    • et av de vondeste minnene jeg har
    • brukt som adverb:
      • smake vondt;
      • au, det gjør vondt;
      • det er ikke vondt ment
  2. vanskelig, innviklet, problematisk
    Eksempel
    • de er i en vond situasjon
  3. sint
    Eksempel
    • være vond på noen
  4. ondskapsfull, ond
    Eksempel
    • en farlig og vond kvinne
    • brukt som substantiv:
      • kampen mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Eksempel
    • sette vondt på folk

Faste uttrykk

  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • ha vondt av
    synes synd på
  • ha vondt for
    ha problemer med
    • jeg har vondt for å tro det
  • ta det vonde med det gode
    gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass;
    • bussene er fullere enn de pleier
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside

vid

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Betydning og bruk

  1. med stor bredde og utstrekning
    Eksempel
    • vide sletter;
    • vidt utsyn;
    • den store, vide verden;
    • være kjent i vide kretser;
    • buksa har blitt litt videre i livet
  2. som omfatter mye
    Eksempel
    • kultur er et vidt begrep;
    • en vid definisjon;
    • i ordets videste betydning
  3. brukt som adverb: langt
    Eksempel
    • reise vidt omkring;
    • være vidt bereist;
    • nå går det for vidt!
  4. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • ord med vidt forskjellig betydning

Faste uttrykk

  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • på vidt gap
    helt åpen;
    vidåpen
    • sette døra på vidt gap;
    • stå med munnen på vidt gap
Artikkelside

bo 2, bu 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bú

Betydning og bruk

betegnelse for eiendom, rettigheter og forpliktelser som rettslig hører sammen
Eksempel
  • gjøre opp et bo;
  • skifte boet

Faste uttrykk

  • sette bo
    skaffe seg et hjem;
    bosette seg
    • unge som ikke har råd til å sette bo sentralt i byen
  • sitte i uskiftet bo
    (foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å skifte (2, 5) med livsarvingene
Artikkelside

Nynorskordboka 217 oppslagsord

setje, sette

setja, setta

verb
kløyvd infinitiv: setja, setta

Opphav

norrønt setja; opphavleg kausativ til sitja

Tyding og bruk

  1. plassere noko eller nokon på ein stad
    Døme
    • setje barnet på fanget;
    • ho set maten på bordet;
    • dei sette skoa i gangen;
    • ho har sett kua på båsen;
    • han er sett i fengsel;
    • setje namnet sitt under noko
  2. få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
    Døme
    • setje døra på gløtt;
    • setje sinna i kok;
    • dei set fyr på bålet
  3. lage, danne
    Døme
    • setje flekk på duken;
    • ho set musikk til eit dikt;
    • han sette ein deig
  4. plante
    Døme
    • setje poteter
  5. tilføre, gje
    Døme
    • setje vaksine
  6. satse, våge
    Døme
    • setje 1000 kr på ein hest
  7. i typografi: stille saman typar til ord og linjer
    Døme
    • manuskriptet kan setjast;
    • sitata er sette i kursiv
  8. få i gang, ta til med, byrje
    Døme
    • setje folk i arbeid;
    • setje nokon på sporet;
    • han set i gang;
    • ho sette på sprang
  9. krysse, frakte (med båt)
    Døme
    • setje over elva;
    • setje nokon i land;
    • setje nokon over sundet
  10. føre, leie
    Døme
    • setje nokon inn i noko
  11. hisse, pusse
    Døme
    • setje hunden på nokon
  12. verdsetje, vurdere
    Døme
    • setje nokon høgt
  13. avtale, fastsetje
    Døme
    • setje ein frist;
    • setje streng straff for noko;
    • setje noko ut av kraft
  14. gje i oppdrag
    Døme
    • setje nokon til ein jobb;
    • setje bort eit arbeid
  15. la kome i verksemd
    Døme
    • møtet er sett

Faste uttrykk

  • bli sett ut
    bli sjokkert og handlingslamma
    • ho blir heilt sett ut av spørsmålet
  • set at
    tenk om, enn om
    • set at det gjekk gale;
    • set at x er mindre enn 1
  • setje att
    gå ifrå;
    etterlate
    • ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
  • setje av
    leggje til side;
    spare
    • setje av pengar
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
    fø
  • setje etter nokon
    fare, renne etter nokon
  • setje fast
    1. feste
      • setje noko fast
    2. arrestere
    3. målbinde
      • han var ikkje god å setje fast i ordskifte
  • setje fram
    1. bere fram
      • setje fram mat
    2. hevde
      • setje fram ein påstand
  • setje i
    ytre seg med kraft
    • setje i eit skrik;
    • setje i å gråte
  • setje i brann
    1. setje fyr på;
      tenne på
      • ho fekk bilen sin sett i brann;
      • dei truga med å setje byen i brann
    2. kalle fram sterke kjensler
      • ein songar som sette mange hjarte i brann
  • setje i hop
    få til å henge saman;
    montere
    • setje i hop eit byggjesett
  • setje i scene
    1. planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
    2. setje i gang
      • ein praksis sett i scene av regjeringa
  • setje i verk
    få i gang;
    realisere
    • setje i verk eit tiltak
  • setje inn
    1. plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    2. fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    3. plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    4. plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    5. la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    6. gni og få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    7. ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn;
      • stormen sette inn for fullt
    8. bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn;
      • setje alt inn på noko
    9. lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    omkome, døy (i ulykke eller liknande)
  • setje ned
    1. minske
      • setje ned prisane
    2. utnemne
      • setje ned ein komité
  • setje om
    omsetje (3) (frå eitt språk til eit anna)
  • setje opp
    1. stille opp
      • setje opp eit gjerde;
      • setje opp ein plakat
    2. skrive
      • setje opp eit dokument;
      • han sette opp eit reknestykke
    3. høgje, auke
      • setje opp prisane
    4. feste opp
      • setje opp håret
    5. vise
      • setje opp eit surt andlet
    6. setje i scene (1)
      • setje opp eit teaterstykke
  • setje over
    1. plassere på omn for å koke noko
      • setje over potetene
    2. endre sambandslinje
      • setje over til studio
  • setje over styr
    bruke ukontrollert mykje;
    sløse, øydsle bort
  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • setje på
    1. få til å virke
      • sette på bremsene
    2. velje ut (husdyr) til al
      • setje på større bøling
  • setje på ende
    lage oppstyr;
    rote
    • setje huset på ende
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje saman
    få til å henge saman
    • setje saman eit program
  • setje seg
    1. plassere kroppen i sitjande stilling
      • setje seg til bords;
      • ho setter seg ned;
      • han sette seg inn i bilen;
      • dei har sett seg rundt bordet
    2. få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
      • setje seg i gjeld;
      • setje seg høge mål
    3. begynne, kome i gang
      • toget sette seg i rørsle
    4. danne seg
      • det sette seg verk i såret
    5. bli fast
      • fyllinga må få tid til å setje seg
  • setje seg fast
    bli sitjande fast
  • setje seg føre
    bestemme seg for
    • kome i mål med det ein har sett seg føre
  • setje seg inn i
    orientere seg om
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • setje seg på bakbeina
    gå imot, nekte, protestere
    • partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
  • setje skrekk i
    skremme
  • setje til
    ha i
    • setje til meir væske i løysninga
  • setje ut
    1. vente med;
      utsetje (1)
      • setje ut saka
    2. spreie
      • setje ut rykte
    3. plassere ut i naturen for å auke bestanden
      • setje ut yngel
    4. plassere fangstreiskap
      • setje ut snarer
    5. overlate oppdrag til andre
      • setje ut prosjektet
  • setje ut av spel
    tvinge ein motstandar til å gje opp
  • setje ut i livet
    realisere ein plan;
    setje i verk
Artikkelside

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (4

Tyding og bruk

  1. oppfatte med auga;
    oppdage, leggje merke til, bli var
    Døme
    • eg ser ikkje utan briller;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ho såg seg sjølv i spegelen;
    • eg har ikkje sett nokon
  2. vende blikket mot;
    Døme
    • sjå der, no regnar det;
    • dei ser ein film;
    • har du sett intervjuet i avisa?
    • ho såg gjennom vindauget
  3. Døme
    • han kunne ikkje sjå problemet;
    • ho er rik, kan du vel sjå;
    • der ser du korleis det går;
    • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (5, 1), oppdage;
    kome fram til
    Døme
    • vi får sjå korleis det går;
    • denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
    • vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
    • eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
    • du skal sjå det går nok bra
  5. leggje positivt merke til;
    vise forståing for, anerkjenne (3)
    Døme
    • leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
    • ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
    • ein god lærar ser elevane sine
  6. Døme
    • eg ser helst at du går;
    • dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
  7. vere saman med;
    treffe (1), møte
    Døme
    • dei såg kvarandre ofte;
    • når skal du sjå han igjen?
  8. betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
    Døme
    • stort sett er folk hyggelege;
    • samla sett er resultata betre i år;
    • han ser alltid ting på sin eigen måte;
    • isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
    • han såg seg sjølv som ein helt;
    • generelt sett er laget betre i år
  9. tenkje etter, fundere
    Døme
    • la meg sjå, det er femten år sidan i år

Faste uttrykk

  • ikkje sjå ut
    vere fæl å sjå på
    • huset ser ikkje ut etter brannen;
    • rommet ditt ser ikkje ut
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til;
    ikkje rekne med;
    ignorere
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
    • sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
  • sjå an
    vurdere noko ei tid føre ein tek ei avgjerd;
    tenkje nærmare over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen;
    • vi såg det an nokre dagar;
    • dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
    • lat oss sjå vêret an først;
    • vi må sjå an folka våre
  • sjå etter
    1. passe på nokon eller noko
      • eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
      • ho ser etter tantebarna sine i helga
    2. leite etter nokon eller noko
      • eg ser etter fjernkontrollen;
      • vi såg etter sopp
  • sjå for seg
    førestille seg;
    kalle fram i medvitet
    • han ser for seg eit stort flott hus;
    • eg såg andletet ditt for meg i draume
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • sjå innom nokon
    besøke nokon (kort);
    slå av ein prat
    • ho såg innom meg på laurdag
  • sjå ned på nokon
    kjenne seg betre enn nokon;
    forakte
    • ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
  • sjå opp
    ver merksam;
    pass på!
    • sjå opp!
    • sjå opp for takras;
    • du må sjå opp for lause trådar
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • sjå over
    kontrollere noko
    • kan du sjå over rekneskapen?
  • sjå på
    1. granske, undersøke;
      vurdere
      • advokaten skal sjå på saka;
      • dette er noko vi må sjå nøye på
    2. kaste eit blikk på;
      ta i augesyn
      • vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
      • han såg så vidt på henne
  • sjå seg nøydd/tvinga til
    måtte gjere noko
    • regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
    • dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
  • sjå seg om/omkring/rundt
    1. leite etter noko eller nokon
      • dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
      • ho ser seg omkring etter brillene
    2. kike rundt seg
      • dei ser seg om på det nye kontoret
    3. reise rundt
      • han vil sjå seg litt rundt i landet
  • sjå seg råd/i stand til
    kunne eller ha høve til å gjere noko
    • i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
    • eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • sjå seg ut
    velje ut
    • ho har sett seg ut ein ny sofa
  • sjå til
    1. passe på;
      ha tilsyn med, syte for
      • eg ser til dyra;
      • du må sjå til at gjestene får mat
    2. ta fatt på;
      setje i gang med
      • no får vi sjå til å byrje arbeidet
  • sjå ut
    ha ein bestemd framtoning;
    framstå (2)
    • han ser flott ut i den dressen;
    • du ser friskare ut i dag;
    • det ser ut som vi kan dra no
  • sjå ut som/til
    1. gje inntrykk av;
      likne
      • han ser ut som ein liten engel;
      • ho ser ut til å more seg
    2. gje grunn til å tru at noko vil skje
      • det ser ut som det blir sol i morgon
  • vere … å sjå til
    framstå på ein gjeven måte
    • han var flott å sjå til;
    • ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside

sett 4

adjektiv

Opphav

norrønt sénn; perfektum partisipp av sjå (2

Tyding og bruk

observert
  • bruk samsvarsbøying framfor eit susbstantiv:
    • ein sett film;
    • dei sette filmane
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • bilen er sett på veg sørover;
    • dei vart sist sett på kaia
Artikkelside

sprang 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. rørsle når ein spring;
    Døme
    • kome i fullt sprang;
    • leggje på sprang;
    • han sette på sprang nedetter lia
  2. Døme
    • i to sprang var ho inne i stova att
  3. i overført tyding: brå overgang (4);
    Døme
    • ho er i ferd med å gjere eit sprang og frigjere seg frå familien

Faste uttrykk

  • stå på spranget
    vere klar for endring
    • bygda står på spranget til ei ny tid
  • ta nokon på spranget
    nå att nokon ved å springe
  • våge spranget
    driste seg til å setje i gang med noko
    • dei vågde spranget ut i det ukjente
Artikkelside

topp 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Tyding og bruk

  1. øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
    Døme
    • toppen av bakken;
    • på toppen av fjellet;
    • snøen låg i kvite toppar;
    • i toppen av treet festa dei stjerna;
    • katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
  2. samling av hår eller fjør på hovud til menneske eller dyr
    Døme
    • håret var sett opp i ein topp
  3. klesplagg til overkroppen for kvinner;
    Døme
    • ho var kledd i raud topp og svart bukse
  4. Døme
    • vere ør i toppen;
    • han er kvikk i toppen
  5. øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki eller liknande
    Døme
    • toppane i næringslivet
  6. høgaste grad av noko;
    Døme
    • dollarkursen nådde ein ny topp;
    • banden slutta da dei var på toppen;
    • toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
  7. brukt som adverb i bunden form eintal: maksimalt
    Døme
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå til topps
  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • liggje på topp
    vere blant dei beste
    • laget ligg på topp i serien;
    • sjølvsagt ligg Noreg på topp
  • på topp
    1. på høgaste og beste nivå
      • forma er på topp
    2. med stort fokus, stor merksemd og liknande;
      viktigast
      • skule er på topp på prioriteringslista vår
  • på toppen
    i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
    • på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa;
    • på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta;
    • på toppen kjem 25 % skatt
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • til topps
    heilt til toppen av noko;
    heilt opp
    • heise flagget til topps;
    • dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
  • toppen av/på kransekaka
    det beste eller likaste av noko;
    det beste, det som kjem til slutt
    • besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka;
    • at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
  • toppen av isfjellet
    det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
  • vere i toppen
    vere den beste eller blant dei beste
    • dei er i toppen av serien
  • vere på toppen
    vere best
Artikkelside

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. det å støyte;
    Døme
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon valda av kortvarig elektrisk impuls
    Døme
    • få støyt når ein skiftar lyspære
  3. brå oppleving av glede, smerte, redsle eller liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
  4. brå rørsle;
    kast (4), rykk, tak
    Døme
    • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol;
    dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. skarp eller knapp lyd
    Døme
    • toget gav ein støyt i fløyta
  7. øving i vektlyfting;
    jamfør rykk (3)
    Døme
    • greie 90 kg i støyt
  8. liten lêrlapp til bot (4)

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg ansvaret for noko eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
    • ordføraren måtte ta støyten for den dårlege styringa
Artikkelside

støkk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stǫkkr

Tyding og bruk

  1. sterk og brå skrekk;
    Døme
    • hendinga sette støkk i oss alle;
    • sjåføren fekk seg ein skikkeleg støkk
Artikkelside

sirkustelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort, ofte rundt og fargerikt, telt der ein held framsyningar med akrobatar, klovnar, dressørar og liknande;
Døme
  • dei sette opp sirkusteltet på grusbana
Artikkelside

spel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spele

Tyding og bruk

  1. uroleg rørsle;
    veksling
    Døme
    • sjå spelet av nordlyset på himmelen;
    • eit spel av fargar
  2. livleg verksemd
    Døme
    • det frie spelet på pengemarknaden
  3. Døme
    • eit spel med ord
  4. organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
    Døme
    • laget viste godt spel;
    • ballen er ute av spel
  5. sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
    Døme
    • ludo er eit spel som passar for alle
  6. musikk (1) fått fram på instrument (3)
    Døme
    • eit stemne med leik og spel
  7. aktivitet der ein satsar pengar eller liknande i von om forteneste
    Døme
    • spel på automatar
  8. leik (5) som fugl driv med i paringstida
    Døme
    • det er forbode å skyte tiur på spel
  9. Døme
    • spelet på scena var av beste merke
  10. tilgjersle
    Døme
    • det er berre spel frå hennar side
  11. einskild omgang, parti av eit spel (1
    Døme
    • vinne første spelet

Faste uttrykk

  • avtalt spel
    avtale i løynd til eigen føremon
  • drive spel med nokon
    drive ap med nokon;
    halde nokon for narr
  • fritt spel
    spelerom
    • få fritt spel;
    • gje nokon fritt spel
  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • ha ein finger med i spelet
    vere med, verke inn
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • setje på spel
    risikere å tape eller miste
    • setje livet på spel
  • setje ut av spel
    1. overrumple, distrahere
      • den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
    2. hindre i å fungere eller delta
      • kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
  • spel for galleriet
    falsk eller hyklersk framferd brukt for å gjere andre til lags
    • høyringa var eit spel for galleriet;
    • tomme ord og spel for galleriet
  • stå på spel
    vere i fare for å gå tapt
    • liv og helse står på spel
Artikkelside

svare 2

svara

verb
kløyvd infinitiv: svara

Opphav

norrønt svara

Tyding og bruk

  1. uttale seg munnleg eller skriftleg eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Døme
    • svare når ein blir spurd;
    • elevane svarte greitt på alt;
    • svare på ein førespurnad;
    • kva skal ein svare til slikt?
    • svare med eit smil;
    • han svarer kjapt på telefonen
  2. ta til motmæle
    Døme
    • du skal ikkje svare vaksne folk;
    • svarer du òg?
  3. gje atterljom
    Døme
    • bergveggen svarte når ein ropte
  4. Døme
    • motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
  5. gå til mottrekk
    Døme
    • lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik;
    • han greidde ikkje å svare på spurten til konkurrenten
  6. stå til rekneskap
    Døme
    • dette må du svare for sjølv;
    • ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
  7. Døme
    • svare skatt
  8. falle saman (med);
    høve (med)
    Døme
    • dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre;
    • resultatet svarte ikkje til innsatsen

Faste uttrykk

  • svare seg
    løne seg
    • han må rekne ut om det svarar seg økonomisk
Artikkelside