Bokmålsordboka
stikke 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stikke | stikken | stikker | stikkene |
| hunkjønn | ei/en stikke | stikka | ||
Opphav
norrønt stik(k)aBetydning og bruk
- tynt trestykke;
- som etterledd i ord som
- trommestikke
- tyristikke
Faste uttrykk
- kaste på stikkalek som går ut på å kaste mynter mot en strek eller vegg etter bestemte regler og deretter samle opp myntene og kaste dem opp i lufta (mynter som faller med krone (1, 11) opp, blir gevinsten for vinneren)