Avansert søk

167 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

harmløs, harmlaus

adjektiv

Opphav

av engelsk harmless; jamfør tysk harmlos

Betydning og bruk

uten ondskap;
uskyldig
Eksempel
  • harmløs moro;
  • en harmløs spøk

tannløs, tannlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler tenner
    Eksempel
    • en tannløs kall;
    • babyen hadde et tannløst smil
  2. i overført betydning: som er uten brodd;
    Eksempel
    • et tannløst innlegg i debatten;
    • angrepet var fullstendig tannløst

snill som et lam

Betydning og bruk

uskyldig, harmløs;
godmodig;
Se: lam
Eksempel
  • han er litt rar, men snill som et lam

lam 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lamb

Betydning og bruk

  1. unge av sau opp til ettårsalderen
    Eksempel
    • slippe lammene ut på fjellbeite
  2. Eksempel
    • en vin som passer til lam og svin
  3. i kristen symbolikk: Kristus, Guds sønn
    Eksempel
    • Guds lam

Faste uttrykk

  • snill som et lam
    uskyldig, harmløs;
    godmodig
    • han er litt rar, men snill som et lam

fåreklær

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • ulv i fåreklær
    uredelig person som forsøker å spille harmløs
    • hun virker forsiktig, men er virkelig en ulv i fåreklær

ulv i fåreklær

Betydning og bruk

uredelig person som forsøker å spille harmløs;
Eksempel
  • hun virker forsiktig, men er virkelig en ulv i fåreklær

uskyldig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten skyld
    Eksempel
    • være helt uskyldig i noe;
    • bli uskyldig dømt
  2. moralsk ren, ufordervet
  3. Eksempel
    • et uskyldig blikk
  4. Eksempel
    • et uskyldig nytelsesmiddel;
    • en uskyldig spøk

menløs, meinlaus, meinløs, menlaus

adjektiv

Opphav

av men (1

Betydning og bruk

ufarlig, uskyldig, harmløs
Eksempel
  • et menløst dyr;
  • en menløs spøk

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hodet og resten av kroppen
    Eksempel
    • strekke hals for å se bedre;
    • legge armene om halsen på noen;
    • kaste seg om halsen på noen;
    • falle hverandre om halsen
  2. Eksempel
    • fukte halsen;
    • sette noe i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekke halsen
    Eksempel
    • skjorta er for trang i halsen;
    • en genser med høy hals;
    • ta på seg en hals før en går ut i kulda
  4. smalnende del som ligner en hals (1);
    smalt parti, for eksempel i landskap
    Eksempel
    • halsen på en gitar
  5. smalnende del fram mot forstavnen på en båt;
    jamfør båthals (1)
    Eksempel
    • sitte framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) forreste nedre hjørne på seil
    Eksempel
    • ligge for babords halser
  7. brukt nedsettende som etterledd i sammensetninger: uvøren person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • få/ha opp i halsen
    være lei av;
    ha fått nok av noe eller noen
    • jeg har fått jobben helt opp i halsen;
    • de har journalistene opp i halsen
  • gi hals
    • om hund: gjø
    • kaste opp
  • hals over hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • kors på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • de gikk løs på oppgaven med krum hals
  • over hals og hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • de er fotballfans på sin hals
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
  • vri halsen om på
    gjøre det av med noen med vold;
    drepe
    • hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!

halse

verb

Betydning og bruk

  1. om hund: jage eller fare gjøende mot eller etter dyr, folk eller kjøretøy;
    Eksempel
    • høre hunden halse
  2. om person: skynde seg heseblesende av sted
    Eksempel
    • han halset av sted
    • brukt som adverb:
      • hun kom halsende i siste liten

Nynorskordboka 80 oppslagsord

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
    Døme
    • strekkje hals for å sjå betre;
    • leggje armane om halsen på nokon;
    • kaste seg om halsen på nokon
  2. Døme
    • ha trong hals;
    • fukte halsen;
    • få noko i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekkje halsen
    Døme
    • skjorta er litt vid i halsen;
    • genser med høg hals;
    • ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
  4. smalnande del som minner om ein hals (1);
    smalt parti, til dømes om landskap
    Døme
    • halsen på ein gitar
  5. smalnande del fram mot stamnen på ein båt; jamfør båthals
    Døme
    • sitje framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
    Døme
    • liggje for babords halsar
  7. brukt nedsetjande som etterledd i samansetningar: uvyrden person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • få/ha opp i halsen
    vere lei av;
    ha fått nok av noko eller nokon
    • eg har fått dei langt opp i halsen;
    • ho har tomatar langt opp i halsen
  • gje hals
    • om hund: gøy
    • kaste opp
  • hals over hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • kross på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals
  • over hals og hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • dei er fotballfans på sin hals
  • setje latteren i halsen
    brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
  • vri halsen om på
    gjere det av med nokon;
    drepe
    • viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!

halse 2

halsa

verb

Tyding og bruk

  1. om hund: jage eller fare gøyande mot eller etter dyr, folk eller køyretøy;
    Døme
    • høyre hunden halse;
    • halse og flyge
  2. om person: skunde seg forkava av stad
    Døme
    • ho halsa i veg
    • brukt som adverb:
      • han kom halsande i siste liten

halse 3

halsa

verb

Opphav

norrønt halsa ‘minke segl’

Tyding og bruk

feste skautet på seglet eller dra det meir ned
Døme
  • sitje på ripa og halse

Faste uttrykk

sturten

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støyt’

Faste uttrykk

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

hurten

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støyt’

Faste uttrykk

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Tyding og bruk

  1. som kjenner vondt, som verkjer;
    svidande, øm
    Døme
    • ha sår hud, hals;
    • såre hender;
    • raude og såre auge;
    • vere sår for brystet;
    • det er sårt når du tek på kulen;
    • vere sår i, på fotenvere øm, verkje
  2. som syner pine, hugverk
    Døme
    • høyre sår gråt;
    • såre hikst
    • hard, tung
      • ein sår saknad
    • som toler lite;
      nærtakande, utolig
      • ha lett for å bli sår
    • som adverb:
      • gråte, smile, sukke sårt
    • som adverb, om behov, lengt:
      • trenge sårt til noko;
      • vente sårt på noko(n)

skulder

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Døme
    • slengje kåpa over skuldrene;
    • vere brei over skuldrene;
    • kike seg over skuldra
  2. del av klesplagg som dekkjer skuldrene
    Døme
    • jakka var litt stor i skuldrene
  3. smalt felt eller kant mellom veg og gøft

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få klapp på skuldra
    få ros
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • låge skuldrer
    tilstand med avslappa haldning
    • dei går til kampen med låge skuldrer;
    • ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
  • senke skuldrene
    slappe av
    • no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
  • sjå seg over skuldra
    følgje med på kva som skjer rundt ein
  • stå skulder ved skulder
    stå saman;
    vere samde
  • trekkje på skuldrene
    vise likesæle;
    dra på akslene

kverk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kverk ‘strupe’

Tyding og bruk

innvendig side av hals eller strupe;
gjelle på fisk
Døme
  • ta ut kverken

Faste uttrykk

  • ta kverken på
    ta livet av

krum

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. som lagar ein boge;
    bøygd
    Døme
    • krum nase;
    • synsranda er krum
  2. om rygg, person: bøygd;

Faste uttrykk

  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals