Nynorskordboka
hurten
substantiv hankjønn
| eintal | |
|---|---|
| ubunden form | bunden form |
| – | hurten |
Opphav
truleg av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støyt’Faste uttrykk
- i hurten og sturtenbrått og utan førebuing;
i hui og hast, over hals og hovud- dei laut flytte i hurten og sturten