Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
429 treff

Bokmålsordboka 196 oppslagsord

få til

Betydning og bruk

greie, lykkes med, oppnå;
Se: få, til
Artikkelside

sprengstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kjemisk stoff som en ved ytre påvirkning kan få til å eksplodere
    Eksempel
    • høyeksplosivt sprengstoff
  2. i overført betydning: omstridt emne;
    oppsiktsvekkende stoff (3)
    Eksempel
    • forslaget inneholdt en god del politisk sprengstoff
Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, opprinnelig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykker
    Eksempel
    • de sprengte en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • vi sprenger ut en tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • han sprenger lenkene
  3. Eksempel
    • koalisjonen ble sprengt
  4. ødelegge ved overanstrengelse
    Eksempel
    • hun ønsker ikke å sprenge stemmen når hun synger
  5. overskride, overbelaste
    Eksempel
    • sprenge et budsjett;
    • alle hoteller er sprengt
  6. presse, trenge
    Eksempel
    • sprenge seg forbi;
    • gråten sprengte i brystet
  7. ri eller kjøre fort
    Eksempel
    • hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
  8. salte;
    Eksempel
    • sprenge fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengt torsk
  9. brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    overanstrenge seg
    • han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo
Artikkelside

sprette 2

verb

Opphav

norrønt spretta, opprinnelig ‘få til å sprette’

Betydning og bruk

  1. skjære opp
    Eksempel
    • sprette sømmene på jakka
  2. begynne på;
    åpne
    Eksempel
    • hun sprettet en flaske vin
Artikkelside

utbre, utbreie

verb

Opphav

jamfør bre (3

Betydning og bruk

få til å bre seg ut;
gjøre kjent
Eksempel
  • utbre kjennskapet til nyere litteratur

Faste uttrykk

  • utbre seg
    snakke mye og inngående om noe;
    prate mye
    • hun skal alltid utbre seg om ethvert emne
Artikkelside

tungebånd, tungeband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd av slimhud som fester tunga til bunnen av munnhulen

Faste uttrykk

  • løsne på tungebåndet
    få til å snakke, få på glid
    • kaffen løsnet på tungebåndet og drøset gikk
  • være skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • hun var godt skåren for tungebåndet
Artikkelside

sette inn

Betydning og bruk

Se: inn, sette
  1. plassere under tak
    Eksempel
    • sette inn sykkelen
  2. fengsle
    Eksempel
    • de ble satt inn for fyll og bråk
  3. plassere, montere
    Eksempel
    • sette inn nye vinduer
  4. plassere på konto
    Eksempel
    • sette inn penger i banken
  5. la komme på trykk
    Eksempel
    • sette inn en annonse i avisen
  6. gni og få til å blande seg
    Eksempel
    • sette inn garnet med farger;
    • sette inn med olje
  7. begynne med stor kraft eller intensitet
    Eksempel
    • uværet setter inn;
    • stormen satte inn for alvor
  8. bidra med
    Eksempel
    • sette inn tiltak;
    • sette alle krefter inn;
    • de satte inn letemannskaper
  9. lage mål
    Eksempel
    • han satte inn et mål
Artikkelside

flytte grenser

Betydning og bruk

endre eller få til å endre oppfatning;
Eksempel
  • vi må flytte grenser for hva som er sosialt akseptabelt;
  • den medisinske og teknologiske utviklingen flytter grenser for hva vi kan behandle
Artikkelside

timing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

taiming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

tai´ming

Betydning og bruk

  1. det at noe blir gjort eller skjer på rett tidspunkt i forhold til noe annet
    Eksempel
    • det var dårlig timing at du kom nå;
    • komikeren har god timing
  2. det å organisere eller fastsette tidspunkt og tidsramme for en eller flere aktiviteter
    Eksempel
    • få til rett timing på arrangementet;
    • operasjonen krevde nøyaktig timing
Artikkelside

tirre

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; beslektet med terge

Betydning og bruk

få til å bli sint og arg;
Eksempel
  • ikke tirr meg, jeg blir så rasende!
  • tirre hunden
Artikkelside

Nynorskordboka 233 oppslagsord

få til

Tyding og bruk

greie, lykkast med, oppnå;
Sjå: få, til
Døme
  • får du til reknestykka?
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

sprengstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kjemisk stoff som ein ved ytre påverknad kan få til å eksplodere
    Døme
    • høgeksplosivt sprengstoff
  2. i overført tyding: ømtolig emne;
    oppsiktsvekkjande stoff (3)
    Døme
    • det var ein god del politisk sprengstoff i dette framlegget
Artikkelside

sprengje, sprenge

sprengja, sprenga

verb

Opphav

norrønt sprengja, opphavleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykke
    Døme
    • dei sprengde ei mine;
    • sprengje noko i lufta;
    • vi sprengjer ut ein tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte opp
    Døme
    • sprengje ei låst dør;
    • ho sprengjer banda
  3. Døme
    • koalisjonen vart sprengd
  4. øydeleggje med for hard røyning;
    trøytte ut
    Døme
    • ho ynskjer ikkje å sprengje stemma når ho syng
  5. overskride, overbelaste
    Døme
    • sprengje budsjettet;
    • alle hotell er heilt sprengde
  6. presse, trengje
    Døme
    • sprengje seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
  7. ri eller køyre fort
    Døme
    • ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
  8. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprengje mjølk
  9. salte;
    Døme
    • sprengje fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengd torsk
  10. brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av

Faste uttrykk

  • sprengje seg
    forrøyne seg
    • han sprengde seg på titusenmeteren
Artikkelside

sprette 2

spretta

verb

Opphav

norrønt spretta, opphavleg ‘få til å sprette’

Tyding og bruk

  1. skjere opp
    Døme
    • sprette saumen på jakke
  2. byrje på;
    opne
    Døme
    • han sprette ei flaske vin
Artikkelside

timing, taiming

substantiv hokjønn

Uttale

tai´ming

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. det at noko blir gjort eller skjer på rett tidspunkt i høve til noko anna
    Døme
    • det var dårleg timing å bli sjuk no;
    • tennisspelaren har glimrande timing på serven sin
  2. det å organisere eller fastsetje tidspunkt og tidsramme for ein eller fleire aktivitetar
    Døme
    • få til rett timing på koreografien;
    • operasjonen kravde nøyaktig timing
Artikkelside

tirre

tirra

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; samanheng med terge

Tyding og bruk

få til å bli sint og opphissa;
Døme
  • ikkje tirr han;
  • tirre hunden
Artikkelside

tine 2

tina

verb

Opphav

norrønt þíðna

Tyding og bruk

  1. få til å bli mjuk eller rennande
    Døme
    • tine isen;
    • tine eit frose røyr;
    • tine opp frosne grønsaker;
    • tine fisken i kjøleskapet
  2. bli mjuk eller rennande;
    Døme
    • isen tiner snart;
    • sola får snøen til å tine
  3. bli munter og snakkesalig;
    Døme
    • få nokon til å tine opp
Artikkelside

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dele med fysisk makt;
    kløyve, spalte;
    skilje
    Døme
    • vassrøyret vart splitta i to
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta atom
  2. få til å dele seg opp;
    Døme
    • politiet splitta demonstrantane
  3. vere årsak til splitting (2);
    jamfør splittande
    Døme
    • vedtaket splitta partiet
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
    Døme
    • eit splitta sinn

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde
Artikkelside

trøytte ut

Tyding og bruk

få til å bli sliten eller lei;
Sjå: trøytte
Døme
  • ho klarte å trøytte ut motstandaren
Artikkelside