Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
449 treff
Bokmålsordboka
206
oppslagsord
få til
Betydning og bruk
greie, lykkes med, oppnå
;
Se:
få
,
til
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
jeg la nøklene på bordet
;
hun legger hånden på skulderen hans
;
hvor har du lagt avisen?
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
applausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
;
det legges stor vekt på stil og eleganse
;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på
;
anstrenge seg for
;
gjøre seg umake med
Artikkelside
løype
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hleypa
‘få til å løpe’, kausativ av
hlaupa
‘løpe’
Betydning og bruk
få til å gli
eller
renne (nedover)
Eksempel
løype
tømmeret ned til elva
få melk til å
oste seg
;
breste
(
2
II
, 2)
Eksempel
løype
melk
få til å løsne
;
rive av
;
flekke bark av
Eksempel
løype
never
;
løype
bjørk
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þungr
Betydning og bruk
som har forholdsvis høy vekt
;
preget av høy vekt
;
motsatt
lett
(1)
Eksempel
være
tung
som bly
;
bære
tungt
;
det fullastede fartøyet lå
tungt
i sjøen
;
tungt
artilleri
;
han er tyngre enn henne
;
den tyngste børen veide 90 kilo
som etterledd i ord som
baktung
framtung
stor
,
massiv
(
2
II)
;
sterk
Eksempel
tunge fjell
;
tungt
bevæpnet
dyp, sterk, fast
Eksempel
tung rus
brukt som adverb
sove tungt
tyngende, trykkende
Eksempel
et
tungt
og knugende landskap
;
tung
luft
;
tungt
ansvar
;
ansvaret hviler
tungt
på de foresatte
dorsk, død, sliten
Eksempel
være tung i kroppen
;
han var så tung i hodet
hard, vanskelig
;
treg, sen
Eksempel
du er visst litt
tung
i oppfattelsen
;
tung
kost
;
tungt
fordøyelig kost
;
tungt
arbeid
;
tunge
tak
;
båten er
tung
å ro
som fører mye strev med seg
;
slitsom, stri
Eksempel
tungt arbeid
;
tunge tak
;
en tung bakke
;
en tung sorg
;
tunge skjebner
brukt som
adverb
.
slite tungt
som er preget av
alvor
(3)
;
trist
,
smertelig
Eksempel
et
tungt
blikk
;
en
tung
skjebne
;
ta det ikke så
tungt
!
streve med tunge tanker
som etterledd i ord som
sorgtung
Faste uttrykk
falle tungt for brystet
være vanskelig å akseptere
kritikken falt henne
tungt
for brystet
;
denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
ha tungt for det
være sen til å lære eller arbeide
gutten har tungt for det
med tungt hjerte
motvillig
tung for brystet
tungpustet
føle seg tung for brystet
tung i sessen
uten tiltakslyst
;
sen i vendingen
;
treg
tung olje
seigtflytende olje med høyt kokepunkt
;
tungolje
tung sjø
store, kraftige bølger
båten stampet i tung sjø
tung stavelse
stavelse med sterkt trykk
tung å be
treg til å få til å gjøre noe
hun var ikke tung å be
tunge skyer
skyer som inneholder mye fuktighet
tungt narkotikum
kraftig narkotisk stoff
tungt språk
omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
tungt stoff
vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
kraftig narkotikum
Artikkelside
til
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Betydning og bruk
brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
jeg kjørte til byen
;
vi skal reise til Tromsø
;
du må gå
til
tannlegen
;
jeg skal følge deg
til
døra
;
de dro fra sted
til
sted
;
hun spilte ballen til keeperen
brukt som adverb:
publikum strømmet til
;
mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
du må ta av til venstre
;
jeg våknet til en ny dag
;
hun snudde ryggen
til
meg
;
han nikket
til
naboen
;
huset har utsikt
til
sjøen
;
vi stod ansikt
til
ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
hun kommer til å bli til noe stort
;
de så tegn
til
bedring
;
trollet ble til stein
brukt som adverb:
pasienten friskner til
;
dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
de står til rådighet
;
huset er til leie
;
mange var til stede
brukt som adverb:
butikken holder til i sentrum
;
hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
krigen varte fra 1940
til
1945
;
hun jobber fra ni til fem
;
vinden vekslet fra frisk bris
til
liten kuling
;
turen tar to til tre timer
;
barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
tomta strekker seg ned
til
vannkanten
;
jeg stod i vann
til
knærne
;
summen er avgrenset oppover
til
kr 70 000
;
vi lovet å elske og ære hverandre
til
døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
alt
til
sin tid
;
de begynner på skolen til høsten
;
jeg er ferdig til 17. mai
;
skal vi møtes i morgen
til
samme tid?
jeg forstår meg ikke på ungdommen nå
til
dags
;
slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
studentene leste til eksamen
;
han har fått en bok
til
gjennomsyn
;
dette er et redskap
til
å grave med
;
det ringte inn
til
skoletimen
;
vi kledde oss
til
fest
;
jeg har
til
hensikt å dra tidlig
;
jeg prøvde å utnytte situasjonen
til
egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
denne døra er
til
å låse
;
snart er han i stand
til
å sykle alene
;
heldigvis hadde hun mot
til
å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
han hadde god grunn
til
å gråte
;
slurv var årsaken til ulykken
;
hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
du hører
til
hos oss
;
han knyttet seg
til
stefaren
;
hun er veldig bundet
til
bestemoren
;
de tar gjerne en dram
til
maten
;
det ligger
til
slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
du er for liten til å være oppe så lenge
;
maten er for god til å kastes
;
han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
har du nøkkel til kontoret?
han er far til to
;
det er hunden
til
naboen
brukt i en del faste
uttrykk
med
genitiv
Eksempel
det er på tide å gå til sengs
;
vi satt lenge til bords
;
i påsken skal vi til fjells
;
vi klarer ikke å gjøre alle
til
lags
;
de har bare maskinen
til
låns
;
hytta er
til
salgs
;
kjøretøyet gikk like godt både
til
lands og
til
vanns
;
dette får vi ha
til
gode
;
heldigvis kom brillene mine
til
rette
Faste uttrykk
få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass
;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
gi noe eller noen et slag
han slo til meg
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
politiet slo til mot demonstrantene
hende plutselig
;
inntreffe
det slo til med kulde
gjøre noe på en (uventet) flott måte
han slo til med tre mål på ni minutter
akseptere et tilbud
;
godta, si ja
vi slo til og kjøpte huset
gå i oppfyllelse
;
bli som ventet
prognosene har slått til
gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
vise til
peke på
;
oppgi (som kilde
eller lignende
)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars
;
de kunne vise til svært gode resultater
;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere
;
forekomme
reglene er til for å følges
;
bøkene er bare til pynt
;
gleden over bare å være til
Artikkelside
tilordne
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
få til å høre sammen med
;
plassere inn under
Eksempel
instituttet var tilordnet fire ulike universiteter
;
tilordne kategorier til de ulike bildene
Artikkelside
tidtrøyte
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
þreyta
,
opprinnelig
‘få til å
tryte
(
3
III)
, ta slutt’
Betydning og bruk
noe en driver med for å få tiden til å gå
;
noe som en korter tiden med
;
tidsfordriv
Eksempel
serien er ikke kjempegod, men grei tidtrøyte
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Betydning og bruk
leppene og åpningen mellom dem
;
munnhule
,
gap
(
2
II
, 1)
,
kjeft
(1)
Eksempel
ha liten
munn
;
sove med åpen
munn
;
snakke med mat i
munnen
;
få et stramt drag om
munnen
munn
(1)
som taleorgan
Eksempel
hold
munn
!
være grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakket i munnen på hverandre
;
det ordet vil jeg ikke ta i min munn
;
munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
ha mange
munner
å mette
munnfull
åpning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til
;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
munnen står ikke
snakker hele tiden
munnen stod ikke på barnet hele kvelden
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside
uroe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
avbryte fred og stillhet for
;
bry
(
2
II)
,
forstyrre
Eksempel
uroe
en som sover
få til å føle angst og uro
;
engste
,
bekymre
Eksempel
uroe seg for framtiden
;
du trenger ikke uroe deg over meg
;
episoden uroet henne
Artikkelside
uroing
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å forstyrre eller få til å føle uro
Eksempel
utbyggingen kan føre til uroing av dyrelivet
Artikkelside
Nynorskordboka
243
oppslagsord
få til
Tyding og bruk
greie, lykkast med, oppnå
;
Sjå:
få
,
til
Døme
får du til reknestykka?
Artikkelside
felle
3
III
fella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fella
Tyding og bruk
få til å falle
;
leggje ned
Døme
felle tømmer
;
spelaren vart felt i skåringsposisjon
drepe
Døme
felle ein elg
få til å gje seg
;
styrte
(2)
Døme
felle regjeringa
i jus: prove eller gjere skuldig
Døme
fingeravtrykka felte han
kunngjere
Døme
felle ein dom
la
falle
(1)
;
sleppe
(
3
III)
Døme
felle tårer
minske (masketalet i) strikketøy,
til dømes
med å strikke to og to masker saman
Døme
felle fire masker på kvar pinne
;
byrje å felle til halsopninga
føye
(1)
,
tilpasse
Døme
felle saman to trestykke
;
felle inn eit beslag
Faste uttrykk
felle av
avslutte eit strikketøy
felle ut
skilje ut
i drikkevatnet kan det fellast ut sølvklorid
Artikkelside
rulle
2
II
rulla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
rull
og
rulle
(
1
I)
Tyding og bruk
flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse
;
trille
(
3
III
, 2)
Døme
rulle over ende
;
bilen rullar nedover
;
stuparen rulla rundt i lufta
få til å
rulle
(
2
II
, 1)
;
trille
(
3
III)
Døme
dei rulla ei tønne over golvet
jamne med rull eller rulle
;
glatte
(
2
II)
,
slette
(
4
IV
, 1)
Døme
rulle tøy
;
dei rullar åkeren
lage (noko som liknar) ein rull
eller
ei kule
Døme
rulle ein sigarett
;
han har rulla saman teppet
gå i bølgjegang
Døme
havet rullar mot stranda
om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
Døme
båten rulla kraftig
om lyd: drønne
;
rumle lenge
Døme
tora rulla
uttale norsk ‘r’ med tungespissen
;
til skilnad frå
skarre
(
1
I
, 2)
Døme
rulle på r-ane
Faste uttrykk
rulle med auga
sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing
;
jamfør
himle
(
2
II
, 2)
rulle ned
få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
rulle ned gardina
få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
eg rulla ned vindauget
rulle opp
falde saman (oppover) til ein rull
han har rulla opp skjorteermane
;
gardinene er rulla opp
få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
eg rulla opp bilvindauget
avsløre litt etter litt
politiet rulla opp eit kriminelt miljø
oppklare
det var media som rulla opp saka
teikne, skildre
boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
rulle ut
falde ut ein rull
rulle ut den raude løparen
;
eg har rulla ut soveposen
forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
rulle ut bollar
setje i verk noko på løpande band
;
innføre i eit (større) område
dei har rulla ut breiband i heile dalen
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
sprette
2
II
spretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spretta
, opphavleg ‘få til å sprette’
Tyding og bruk
skjere opp
Døme
sprette saumen på jakke
byrje på
;
opne
Døme
han sprette ei flaske vin
Artikkelside
tilordne
tilordna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
få til å høyre saman med
;
plassere inn under
Døme
å tilordne ein fagterm meining
;
bli tilordna ein fastlege
Artikkelside
fyre
fyra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
tenne
(
1
I
, 1)
Døme
fyre i omnen
varme opp
Døme
fyre med ved
;
fyre med straum
;
no må vi byrje å fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
(1)
han fyrte av eit skot
fyre for kråkene
sleppe ut varmen
fyre laus
skyte
(1)
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(
1
I
, 1)
fyre opp i peisen
få til å bli meir livleg eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemninga
;
dei fyrte opp kvarandre
Artikkelside
forbrenne
2
II
forbrenna
verb
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
vorbrennen
Tyding og bruk
skade med brenning
eller
varme
Døme
forbrenne huda
;
han forbrende seg
;
ho er stygt forbrend
få til å
forbrenne
(
1
I
, 2)
Døme
kroppen forbrenner næringsstoffa
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
til
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
ho køyrde ungane til skulen
;
dei reiste til Arendal
;
du må gå til dokteren
;
han følgde henne til døra
;
dei drog frå stad til stad
;
han spelte ballen til spissen
brukt som
adverb
:
folk strøymde til
;
mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
ta av til høgre ved det gule huset
;
dei veik til sides
;
eg vakna til ein ny dag
;
dei synte til ei tidlegare sak
;
ho smilte til kollegaen
;
han snudde ryggen til dei
;
huset har utsyn til sjøen
;
brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
vinden auka frå liten kuling til full storm
;
han vil bli til noko stort
;
dei såg teikn til betring
;
trollet vart til stein
brukt som adverb:
pasienten frisknar til
;
isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
kontoret står til rådvelde
;
huset er til leige
;
mange var til stades
brukt som adverb:
det står bra til med henne
;
dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
han arbeidde frå sju til tre
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
vi har budd her frå 2013 til i dag
;
kontoret er ope frå ti til to
;
reisa tek to til tre timar
;
deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
åkeren når ned til elva
;
eg stod i vatn til knea
;
eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
alt til si tid
;
vi blir ferdige til våren
;
dei flyttar inn til jul
;
kan du vente til seinare?
dei møttest til same tid kvar dag
;
eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags
;
slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
ho fekk boka til gjennomsyn
;
eg treng ein reiskap til å grave med
;
vi kledde oss til fest
;
har du pengar til taxi?
dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
kommoden har ein skuff til å låse
;
er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
episoden var opphav til mykje krangling
;
han hadde god grunn til å gråte
;
ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
eg høyrer til her
;
eleven knytte seg til læraren
;
ho er veldig bunden til bestemora
;
vi drikk vatn til maten
;
han blir rekna til familien
;
det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
du er ikkje gammal nok til å vere med
;
jakka er for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
har du nøkkelen til huset?
ho er mor til jenta
;
det er hunden til naboen
Døme
han ligg til sengs med influensa
;
no må de setje dykk til bords
;
det kom framande til gards
;
vi reiser til fjells i helga
;
vi har hytta til låns
;
bilen er til sals
;
eg har løn til gode
;
heldigvis kom dei til rette
;
flekken kom til syne i dagslys
Faste uttrykk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei
;
frukten var berre til pynt
;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på
;
gje opp (som kjelde
eller liknande
)
dei viste til særs gode resultat
;
han viser til statistikk
Artikkelside
1
2
3
…
25
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
25
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100