Nynorskordboka
strøyme
strøyma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strøymaå strøyme | strøymer | strøymde | har strøymt | strøym! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| strøymd + substantiv | strøymt + substantiv | den/det strøymde + substantiv | strøymde + substantiv | strøymande |
Opphav
norrønt streyma; av straumTyding og bruk
- (om væske) gå i straum (1), flyte (i stor mengd), fløyme
Døme
- tårene strøymer;
- regnet strøymer ned
- kome i stor mengd, dra tett i tett
Døme
- gåvene strøymer inn;
- gamle minne strøymer på;
- folk strøymde ut frå konsertsalen
- overføre og spele av lyd eller film løpande utan å ha lagra på førehand
Faste uttrykk
- strøyme overgje tydeleg uttrykk for noko
- strøyme over av ihuge for saka