Nynorskordboka
strøyme 1
strøyma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strøymaå strøyme | strøymer | strøymde | har strøymt | strøym! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| strøymd + substantiv | strøymt + substantiv | den/det strøymde + substantiv | strøymde + substantiv | strøymande |
Opphav
norrønt streyma; av straumTyding og bruk
- flyte i sterk straum;
Døme
- vatn strøymer over vegbana;
- regnet strøymer ned;
- tårene strøymde
- kome i store mengder
Døme
- gåvene strøymer inn;
- gamle minne strøymer på;
- turistar strøymer til Vestlandet;
- folk strøymde ut frå konsertsalen
Faste uttrykk
- strøyme overgje tydeleg uttrykk for noko
- strøyme over av ihuge for saka