Nynorskordboka
velle
vella
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vellaå velle | vell | vall | har volle | vell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vollen + substantiv | volle + substantiv | den/det volne + substantiv | volne + substantiv | vellande |
Opphav
norrønt vellaTyding og bruk
- strøyme, renne ut
Døme
- vatnet vell fram;
- tårene vall fram under gravferda
- i overført tyding: gjere seg gjeldande;dukke opp
Døme
- raseriet vall opp i han;
- ho kjende at kjensler byrja å velle fram i ho