Bokmålsordboka
forte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forte | forter | forta | har forta | fort! |
| fortet | har fortet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forta + substantiv | forta + substantiv | den/det forta + substantiv | forta + substantiv | fortende |
| fortet + substantiv | fortet + substantiv | den/det fortede + substantiv | fortede + substantiv | |
| den/det fortete + substantiv | fortete + substantiv | |||
Opphav
av fort (2Betydning og bruk
få til å gå fortere;
skynde
Eksempel
- å forte på våren;
- klokken forter
Faste uttrykk
- forte segskynde seg