Nynorskordboka
velte 3
velta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å veltaå velte | veltarvelter | velte | har velt | velt! |
| veltar | velta | har velta | velt!velta!velte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| velt + substantiv | velt + substantiv | den/det velte + substantiv | velte + substantiv | veltande |
| velta + substantiv | velta + substantiv | den/det velta + substantiv | velta + substantiv | |
Opphav
norrønt velta; av velte (2Tyding og bruk
- rulle noko eller nokon over ende;få til å velte (2;
Døme
- velte storstein or åkeren;
- grisen velte seg i gjørma;
- ho heldt på å velte eit glas;
- stolen låg velt;
- ho velte seg over på sida
- falle eller rulle (2, 1) over ende;
Døme
- bilen velte over ende;
- treet velte over vegen;
- bølgjene velte inn mot stranda
- kome fram i stor mengd;
Døme
- røyken velte fram;
- snøen berre velte ned;
- ei vond kjensle velte opp i meg;
- lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
- skyve over på
Døme
- finne nokon å velte skulda over på;
- ho velta ansvaret over på dårlege tider
- få til å mislykkast;
Døme
- velte ei regjering;
- velte spelet til nokon
Faste uttrykk
- velte seg isitje med eller nytte rikeleg av
- velte seg i pengar og rikdom;
- på hotellet kan ein velte seg i luksus