Nynorskordboka
rulle 2
rulla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rullaå rulle | rullar | rulla | har rulla | rull!rulla!rulle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
rulla + substantiv | rulla + substantiv | den/det rulla + substantiv | rulla + substantiv | rullande |
Tyding og bruk
- svive rundt (og framover);
Døme
- bilen rullar nedover;
- rulle over ende;
- rulle ei tønne
- gå i bølgjegang
Døme
- havet rullar mot stranda;
- båten rullar – slingrar, legg seg skiftevis over på sida i sjøgang
- lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
Døme
- rulle ein sigarett;
- rulle saman eit teppe
- falde ut ein rull
Døme
- rulle ut eit kart
- falle, ramle, gå over ende
Døme
- rulle i koll
- om lyd: drynje, ramle lenge;òg uttale r i norsk med tungespissen; til skilnad frå å skarre (3, 2)
Døme
- tora rulla;
- rulle på r-ane
Faste uttrykk
- rulle oppavsløre; teikne, skildre