Nynorskordboka
glatte 2
glatta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glattaå glatte | glattar | glatta | har glatta | glatt!glatta!glatte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| glatta + substantiv | glatta + substantiv | den/det glatta + substantiv | glatta + substantiv | glattande |
Tyding og bruk
- gjere glatt (1), jamne
Døme
- glatte (ut, til) duken;
- glatte (på) håret;
- tyet vil glatte seg ut;
- glatte ut skrukkene
- i overført tyding:
Faste uttrykk
- glatte overjamne ut, mildne, bagatellisere (strid, usemje, motsetningar, skilnader e l)