Nynorskordboka
slette 4
sletta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slettaå slette | slettar | sletta | har sletta | slett!sletta!slette! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sletta + substantiv | sletta + substantiv | den/det sletta + substantiv | sletta + substantiv | slettande |
Opphav
norrønt sléttaTyding og bruk
- gjere slett (3, 1);
Døme
- slette duken;
- slette til, ut
- stryke ut, ta bort, fjerne
Døme
- kommunen sletta gjelda som idrettslaget hadde;
- slette innspelinga på lydbandet;
- slette alle spor
Faste uttrykk
- slette overòg: gjere godt att
- slette ututslette