Bokmålsordboka
tippe 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tippe | tipper | tippa | har tippa | tipp! |
| tippet | har tippet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tippa + substantiv | tippa + substantiv | den/det tippa + substantiv | tippa + substantiv | tippende |
| tippet + substantiv | tippet + substantiv | den/det tippede + substantiv | tippede + substantiv | |
| den/det tippete + substantiv | tippete + substantiv | |||
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
- skråstille (for å tømme)
Eksempel
- han tippet jorda av lasteplanet
- velte, vippe over
Eksempel
- gyngestolen tippet (over)