Bokmålsordboka
vrien
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vrien | vrient | vriene | vriene |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vrienere | vrienest | vrieneste |
Opphav
av vri (2Betydning og bruk
- om person: vanskelig å ha med å gjøre;
Eksempel
- være vrien og vrang