Bokmålsordboka
velle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å velle | veller | vella | har vella | vell! |
| vellet | har vellet | |||
| velte | har velt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vella + substantiv | vella + substantiv | den/det vella + substantiv | vella + substantiv | vellende |
| vellet + substantiv | vellet + substantiv | den/det vellede + substantiv | vellede + substantiv | |
| den/det vellete + substantiv | vellete + substantiv | |||
| velt + substantiv | velt + substantiv | den/det velte + substantiv | velte + substantiv | |
Opphav
norrønt vellaBetydning og bruk
- renne ut;
Eksempel
- vannet vellet fram;
- tårene vellet fram under begravelsen;
- blodet vellet ut av et stygt sår
- i overført betydning: gjøre seg gjeldende;dukke opp i
Eksempel
- sinnet vellet opp i henne;
- han kjente følelsene velle fram i ham