Bokmålsordboka
surne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å surne | surner | surna | har surna | surn! |
| surnet | har surnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| surna + substantiv | surna + substantiv | den/det surna + substantiv | surna + substantiv | surnende |
| surnet + substantiv | surnet + substantiv | den/det surnede + substantiv | surnede + substantiv | |
| den/det surnete + substantiv | surnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt surnaBetydning og bruk
bli sur
Eksempel
- melka surner fort i varmen