Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

brennverdi

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (1

Betydning og bruk

mål for den energien som blir frigitt ved forbrenning av en gitt mengde brensel
Eksempel
  • kjøpe ved med høy brennverdi;
  • netto brennverdi for fyringsolje

brenner

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (2

Betydning og bruk

  1. person (for eksempel i industrien) som produserer noe ved brenning
  2. apparat som varmer opp rom ved å bruke olje, kull, gass eller lignende som brennstoff
    Eksempel
    • treflis blir matet inn i brenneren
  3. apparat til å brenne (2, 3) med
  4. munnstykke i et forbrenningsapparat der brennstoffet fordeles
    Eksempel
    • bytte ut brenneren på primusen

brenne 1

verb

Opphav

norrønt brenna

Betydning og bruk

  1. være i brann;
    stå i flammer;
    Eksempel
    • låven brenner;
    • det brenner hos naboen;
    • adventslysene brant i staken;
    • det vil ikke brenne i ovnen
  2. lyse som ild;
    skinne kraftig
    Eksempel
    • sola brant på himmelen
  3. være eller kjennes het
    Eksempel
    • huden brant av feber;
    • blodet brenner i årene;
    • føle jorda brenne under føttene
  4. Eksempel
    • såret brenner;
    • halsen brant av tørst
  5. ha sterke følelser for noe;
    være intenst opptatt av noe;
    kjenne sterk trang eller lyst;
    Eksempel
    • brenne for en sak;
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • hun brant for faget sitt;
    • hun brant etter å komme i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne
    miste livet i husbrann
    • hele familien brant inne
  • brenne inne med
    • ikke få solgt
      • brenne inne med alle varene
    • ikke få uttrykt noe en vil ha fram
      • hun brant inne med ideen
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lysene brant ned
    • bli tilintetgjort av brann
      • hele kvartalet brant ned
  • brenne opp
    brenne til det ikke er noe igjen
    • bilen eksploderte og brant opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikke er noe igjen
      • bålet har brent ut;
      • bilen brant ut
    • om sykdom: slutte å være aktiv
      • leddgikta hennes har brent ut

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv:
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne

tent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som brenner eller lyser
    Eksempel
    • tente lys
  2. som er oppglødd;
    jamfør heltent
    Eksempel
    • laget er veldig tent før kampen

Faste uttrykk

  • sitte som et tent lys
    være svært lydhør

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk eller lavtysk

Betydning og bruk

  1. ende av tau eller kjetting
    Eksempel
    • holde i tampen
  2. juling (1) (gitt med tauende)
    Eksempel
    • bli straffet med tamp
  3. grov kar;
    jamfør bondetamp
    Eksempel
    • en fryktet tamp

Faste uttrykk

  • på tamp
    helt til enden
    • jobbe døgnet på tamp
  • på tampen
    på slutten;
    i siste delen
    • på tampen av fjoråret;
    • skåre mål helt på tampen av kampen
  • ta/få tamp i
    feste tau i
    • få tamp i en synkende skute;
    • ta en ekstra tamp i båten
  • tampen brenner
    i gjemmelek: målet er nært

brenne på dass

Betydning og bruk

være krise (1);
Se: dass
Eksempel
  • alle må bidra når det brenner på dass

brenne løs

Betydning og bruk

Se: brenne
  1. avfyre (mange) skudd
    Eksempel
    • han grep hagla og brente løs
  2. sende av gårde ball med stor kraft
    Eksempel
    • han brente løs med høyrebeinet
  3. ytre seg kontant og bryskt
    Eksempel
    • hun brenner løs mot toppledelsen

blå

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Betydning og bruk

  1. som har en farge som skyfri himmel (og som ligger mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå øyne;
    • blå himmel og blått hav;
    • slå seg gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høyreorientert;
    til forskjell fra rød (2)
    Eksempel
    • en blå regjering;
    • være politisk blå
  3. som er knyttet til kulde og kuldegrader
    Eksempel
    • strålende sol og blått føre;
    • det var blå grader og gnistrende skiføre
  4. brukt som substantiv: kuldegrad
    Eksempel
    • det var 15 blå ute

Faste uttrykk

  • bli blå for
    være sikker på ikke vil skje;
    ikke lykkes i
  • blå resept
    resept for visse legemidler og medisinsk utstyr som folketrygden dekker
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues
    • bandet spiller både pop, soul og blå toner
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • i det blå
    i det uvisse
    • en fredsavtale synes å være helt i det blå;
    • prosjektet ble skjøvet ut i det blå

skam

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Betydning og bruk

  1. sterkt negativt omdømme;
    Eksempel
    • leve i skam;
    • bringe skam over noen;
    • de satt der med skammen
  2. handling, egenskap, tilstand eller lignende som er årsak til skam (1)
    Eksempel
    • det er stor skam at de ikke vil hjelpe til
  3. person, ting eller forhold som er årsak til vanære for en gruppe eller et samfunn
    Eksempel
    • han er en skam for hele bygda;
    • filmen er en skam
  4. følelse for hva som sømmer seg;
    det å skamme seg;
    Eksempel
    • rødme av skam;
    • skammen brenner i kinnene;
    • han eide ikke skam i livet
  5. Eksempel
    • det var både synd og skam;
    • skam få den som sier slikt
  6. brukt som førsteledd i sammensetninger: med kraftig og skadelig virkning;
  7. brukt som etterledd i sammensetninger: skamfølelse over det som førsteleddet er knyttet til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • for skams skyld
    for å unngå skam;
    for ikke å ta seg dårlig ut
  • gjøre skam på
    • skjemme ut, vanære
      • gjøre skam på familien;
      • de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
    • motbevise tydelig;
      gjøre til skamme
      • laget gjorde skam på spådommene
  • gjøre til skamme
    vise at noe ikke medfører riktighet;
    motbevise, avsanne
    • spekulasjonene er gjort grundig til skamme
  • skam å si
    dessverre

Nynorskordboka 6 oppslagsord

brennverdi

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

mål for den energien som blir utvikla ved forbrenning av ei gjeven mengd brensel
Døme
  • bjørk har høg brennverdi

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

parafinlampe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lampe som brenner parafin (1
Døme
  • ho las i lyset frå parafinlampa

brenne laus

Tyding og bruk

Sjå: brenne
  1. fyre av (mange) skot
    Døme
    • han greip børsa og brende laus
  2. sende i veg ball med stor kraft
    Døme
    • ho brenner laus med høgrebeinet
  3. uttale seg raskt og djervt
    Døme
    • dei brende laus mot leiinga

brenne av

Tyding og bruk

Sjå: brenne
  1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
    fyre av
    Døme
    • brenne av eit skot
  2. bruke opp
    Døme
    • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar

kolbrennar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som brenner trekol i miler (1