Bokmålsordboka
brenner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en brenner | brenneren | brennere | brennerne |
Opphav
av brenne (2Betydning og bruk
- person (for eksempel i industrien) som produserer noe ved brenning
- apparat som varmer opp rom ved å bruke olje, kull, gass eller lignende som brennstoff
Eksempel
- treflis blir matet inn i brenneren
- apparat til å brenne (2, 3) med
- munnstykke i et forbrenningsapparat der brennstoffet fordeles
Eksempel
- bytte ut brenneren på primusen