Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
bår
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
båre
(
1
I)
Betydning og bruk
bæreredskap av to parallelle stenger sammenbundet med noe som tjener som bæreflate
;
båre
(
1
I
, 1)
trillebør
;
båre
(
1
I
, 2)
Artikkelside
båre
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
barar, barir
,
bǫrur
,
av
lavtysk
bare
;
beslektet
med
bære
(
1
I)
Betydning og bruk
bæreredskap av to parallelle stenger sammenbundet med noe som tjener som bæreflate
;
bår
(1)
Eksempel
legge den skadede på båra
trillebør
;
bår
(2)
likkiste
Eksempel
legge en krans på
båren
Artikkelside
båre
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bára
;
av
bære
(
1
I)
Betydning og bruk
bølge
(
1
I)
Eksempel
store bårer på havet
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
båre
1
I
,
bår
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
barar, barir, bǫrur
,
av
lågtysk
bare
;
samanheng med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
berereiskap av to parallelle stenger samanbundne med noko som tener til bereflate
Døme
leggje den skadde på båra
trillebår
likkiste
Døme
leggje ein krans på båra
Artikkelside
båre
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bára
;
av
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
bølgje
(
1
I)
Døme
store bårer på havet
Artikkelside
brot
,
brott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brot
,
samanheng
med
bryte
Tyding og bruk
det å bryte
eller
bli broten
;
det å vere broten
Døme
få eit
brot
i ei hand
;
brotet er grodd
;
brot på avløpssystemet
som etterledd i ord som
beinbrot
det at bårene bryt på grunnar og skjer
;
brenning
(
2
II)
Døme
segle gjennom
brot
og brann
i
overført tyding
: det at eit tilhøve eller vilkår er
eller
blir brote
Døme
brot
på handelsavtale
;
brot
på lov og orden
som etterledd i ord som
lovbrot
stong (av tre) til å bryte med
;
våg
(
1
I)
avbrote stykke
;
brest
(1)
,
sprekk
(1)
som etterledd i ord som
glasbrot
på klede:
oppslag
,
brett
(
1
I)
vrangbord
Døme
strikke brotet på ermet først
stad der noko blir laga med
bryting
(1)
som etterledd i ord som
skiferbrot
steinbrot
bratt bakke
eller
berg
;
hamar
(
1
I
, 1)
,
ufs
(
1
I
, 1)
i sykkelritt eller løp: det å bryte ut frå
hovudfelt
(2)
Døme
ho var med i eit brot med ti andre ryttarar
Faste uttrykk
gå i brot
bryte ut frå hovudfeltet
han gjekk i brot tidleg i rittet
Artikkelside
molo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
samanheng med
latin
moles
‘masse’
Tyding og bruk
byggverk eller voll i ei hamn til vern mot bårene
;
bølgjebrytar
Artikkelside
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
;
samanheng
med
stutt
Tyding og bruk
drive
(
3
III)
,
køyre
,
renne
(
4
IV)
Døme
støyte spydet i noko(n)
;
støyte stokken i golvet
knuse med støytar
støyte hol på isen med ei jernstong
;
støyte sund noko i ein mortar
dytte
(
1
I)
,
puffe
,
skuve
Døme
støyte kule
;
støyte båten frå land
;
støyte alle frå seg
;
støyte nokon utfor eit stup
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
støyte i nasen
fornærme
,
krenkje
,
såre
(
2
II)
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
bli, kjenne seg støytt over noko
i
presens partisipp
: som skaper motvilje
verke støytande
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte mot
òg i
overført tyding
: kollidere
støyte mot kvarandre
;
støyte mot ein mur av uvilje
støyte på
òg
overført tyding
: tilfeldig treffe på
støyte på grunn
støyte saman
kome (tilfeldig) borti
;
òg: bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort, stengje ute
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside