Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
247 treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

vann 1, vatn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vatn, beslektet med våt

Betydning og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen
    Eksempel
    • den kjemiske formelen for vann er H2O
  2. vann (1, 1) i mer eller mindre ren tilstand
    Eksempel
    • drikke et glass vann;
    • du kan drikke vannet fra springen;
    • fylle opp vann i badekaret
  3. samling av vann (1, 2) i naturen
    Eksempel
    • det er mye vann i elva;
    • vannet skvulpet mot skroget;
    • vi må sette båten på vannet;
    • det er 20 °C i vannet
  4. Eksempel
    • svømme under vannet
  5. mindre innsjø
    Eksempel
    • landskapet er fullt av bekker og små vann;
    • turfølget slo leir ved et lite vann;
    • de stoppet ved flere av vannene langs stien
  6. kroppsvæske som ligner vann (1, 1)
    Eksempel
    • vannet er gått;
    • ha vann i kneet

Faste uttrykk

  • blod er tykkere enn vann
    slektskap betyr mer enn vennskap
  • bløtt vann
    kalkfattig vann;
    mykt vann
  • bære vann i såld
    drive med noe nytteløst
  • fiske i rørt vann
    utnytte en forvirret situasjon til egen fordel
  • få vann på mølla
    få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før;
    bli ivrig
    • kritikerne fikk vann på mølla etter tapet
  • gå for lut og kaldt vann
    få for lite stell og omsorg
    • ungene gikk for lut og kaldt vann
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • gå i vannet
    1. bade
      • det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
    2. falle i vannet
      • padleturen endte med at vi gikk i vannet
    3. dumme seg ut;
      mislykkes
      • jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
  • gå over bekken etter vann
    1. gå langt bort etter noe som er nær ved
    2. løse et problem unødig tungvint
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • helle/slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen;
    skuffe
  • holde vann
    1. ikke la vann trenge gjennom;
      være vanntett
      • båten holdt ikke vann
    2. tåle nærmere undersøkelse;
      være logisk eller rimelig
      • vi må undersøke om argumentene holder vann
  • late vannet
    tisse, urinere
  • legge inn vann
    ordne det slik at en få vann i springen innendørs;
    føre ledning for rennende vann inn i hus
    • vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
  • mykt vann
    kalkfattig vann;
    bløtt vann
  • prelle av som vann på gåsa
    ikke ha noen virkning
    • kritikken prellet av som vann på gåsa
  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    som innebærer risiko;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
  • sitte på vann og brød
    sitte i fengsel
  • skremme vannet av noen
    gjøre noen veldig redd
    • vi kledde oss ut som spøkelser og skremte vannet av naboene
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • de to søsknene er som ild og vann
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress
  • som å skvette vann på gåsa
    aldeles nytteløst, bortkastet
  • stille vann har dypest grunn
    den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • til vanns
    på vannet;
    på sjøen
    • fartøyet går like godt til vanns som til lands
  • trives som fisken i vannet
    være i sitt rette element;
    ha det bra
  • trå vannet
    1. holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
    2. holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
      • de må bare trå vannet enn så lenge
  • være like som to dråper vann
    være så like at en ikke kan skille den ene fra den andre;
    være identiske
    • far og sønn var like som to dråper vann
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

slå seg styren

Betydning og bruk

bli helt fra seg;
miste selvkontroll;
Se: styren
Eksempel
  • treåringen slo seg styren da hun ikke fikk viljen sin
Artikkelside

styren 2

adjektiv

Opphav

av styr (1

Betydning og bruk

som er svært urolig;
vill, uregjerlig
Eksempel
  • være helt styren

Faste uttrykk

  • slå seg styren
    bli helt fra seg;
    miste selvkontroll
    • treåringen slo seg styren da hun ikke fikk viljen sin
Artikkelside

sort får

Betydning og bruk

medlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa;
Se: får, sort
Eksempel
  • han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
  • nå stemples hun som et sort får
Artikkelside

synge

verb

Opphav

norrønt syngja

Betydning og bruk

  1. frambringe toner med stemmen, særlig slik at de blir til en melodi med ord
    Eksempel
    • synge en sang;
    • de synger i et kor;
    • alle sang med;
    • de synger falskt;
    • han har gått og sunget i flere år;
    • jeg går og synger på en barnesang;
    • vi skal synge julen inn
  2. lage lyder som minner om sang
    Eksempel
    • fuglene sang;
    • gresshoppene sang langs veikanten;
    • jeg synes nordlendingene synger slik når de snakker
  3. Eksempel
    • det sang i stålet når hammeren traff
  4. Eksempel
    • bekken synger i sommerkvelden;
    • det suste og sang for ørene
  5. Eksempel
    • naturen som dikteren synger om

Faste uttrykk

  • synge fore
    lede sangen
  • synge på siste verset
    nærme seg slutten
  • synge ut
    si det en virkelig mener
  • så det synger
    så kraftig at det gir lyd
    • han slo i bordet så det sang;
    • laget taper så det synger
Artikkelside

så det synger

Betydning og bruk

så kraftig at det gir lyd;
Se: synge
Eksempel
  • han slo i bordet så det sang;
  • laget taper så det synger
Artikkelside

sort 2

adjektiv

Opphav

gjennom dansk sort, fra norrønt svartr; jamfør svart (2

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • sort får
    medlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa
    • han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
    • nå stemples hun som et sort får
Artikkelside

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    2. få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’

Betydning og bruk

  1. person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
    Eksempel
    • en god venn av meg;
    • ha mange venner;
    • skal vi være venner?
    • jeg er ikke venn med deg lenger;
    • god dag, gamle venn!
    • ta opp kontakten med gamle venner;
    • han er en nær venn av familien
    • brukt som kjæleord:
      • hvordan går det, vennen?
      • kjære vennen min;
      • slo du deg, lille venn?
  2. person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • ta kontakt med våre venner i pressen;
    • hunder og katter kan være gode venner;
    • vi skiltes dessverre ikke som venner;
    • ikke skyt, vi kommer som venner!
  3. Eksempel
    • få seg en ny venn
  4. medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Smiths venner
  5. person som har en særlig interesse eller glede av noe
    Eksempel
    • en naturens venn;
    • en sann venn av gode historier
  6. Eksempel
    • starte kronerulling blant teaterets venner;
    • en mangeårig venn av forbundet
  7. person som har positiv omgang med noe
    Eksempel
    • i dag var ikke laget helt venn med ballen;
    • jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
  8. brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
    Eksempel
    • tross alle hans feil er jeg venner med ham;
    • hun prøvde å bli venner med sidemannen

Faste uttrykk

  • vår venn
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    1. gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    2. slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

Nynorskordboka 128 oppslagsord

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

brak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd frå svensk

Tyding og bruk

  1. sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer eller liknande;
    braking;
    Døme
    • velte bordet med dunder og brak;
    • ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida;
    • isen brast med knak og brak
  2. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig verknad;

Faste uttrykk

  • med eit brak
    1. med høg lyd
      • slå døra igjen med eit brak
    2. i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
      • vakne med eit brak;
      • ein forfattar som slo gjennom med eit brak
Artikkelside

slå seg styren

Tyding og bruk

bli heilt frå seg;
miste sjølvkontroll;
Sjå: styren
Døme
  • treåringen slo seg fullstendig styren
Artikkelside

styren 2

adjektiv

Opphav

av styr (1

Tyding og bruk

som er svært uroleg;
bråkete, vill
Døme
  • vere heilt styren

Faste uttrykk

  • slå seg styren
    bli heilt frå seg;
    miste sjølvkontroll
    • treåringen slo seg fullstendig styren
Artikkelside

trakke, tråkke

trakka, tråkka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. setje foten mot eit underlag;
    gå og trø (3, 1) (på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad
  2. flytte på seg til fots;
    vere i stadig rørsle att og fram
    Døme
    • gå og trakke i dørene
  3. stampe eller jamne med føtene
    Døme
    • trakke høylasset;
    • trakke ned graset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke;
    • det er trakka veg i snøen
  4. setje foten på eller i noko
    Døme
    • trakke på pedalane;
    • ho trakkar på gassen;
    • ungane trakka i sølepyttane

Faste uttrykk

  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
  • trakke ned
    1. trø ned eller presse foten mot underlaget
      • trakke ned gasspedalen
    2. fornærme, krenkje (1)
      • dei kjente seg trakka ned av sjefen;
      • somme er fæle til å trakke ned på andre
  • trakke opp
    lage spor eller veg i terrreng eller snø
    • trakke opp ein sti;
    • han trakka opp ei skiløype
  • trakke over
    setje foten feil slik at ein skar okla
    • spelaren slo opp att okleskaden når han trakka over
  • trakke på
    behandle nokon dårleg og nedverdigande
    • ho trakkar på folk;
    • han kjende seg trakka på;
    • ein må ikkje la seg trakke på;
    • dei ville ikkje bli trakka på
Artikkelside

ein viss stad

Tyding og bruk

Sjå: stad, viss
  1. Døme
    • han måtte skunde seg ein viss stad
  2. Døme
    • han ba dei reise ein viss stad
  3. Døme
    • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
    • den rekninga kan du stikke ein viss stad
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opphavleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. sikker, avgjord, tvillaus;
    Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst
  2. bestemd, fastsett
    Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • ein viss herr Ås;
    • vere ei viss hjelp i

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • det var som ein viss mann styrde med dei
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • i ein viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvann i ein viss fart
Artikkelside

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    1. som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er ei kjemisk sambinding av hydrogen og oksygen
    Døme
    • den kjemiske formelen for vatn er H2O
  2. vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
    Døme
    • vi treng rein luft og reint vatn;
    • drikke eit glas vatn;
    • vatnet er skitent;
    • du må skylje skjorta i fleire vatn
  3. samling av vatn (2) i naturen
    Døme
    • vatnet er djupt ute i fjorden;
    • han fall i vatnet som liten;
    • dei sette båten på vatnet;
    • det er mykje vatn i elva;
    • vatnet skvulpa mot svaberga;
    • det er 20 °C i vatnet
  4. Døme
    • symje under vatnet
  5. mindre innsjø
    Døme
    • landskapet er fullt av sjøar og vatn;
    • dei slo læger vet eit lite vatn;
    • turgjengarane fiksa i fleire av vatna langs stien
  6. kroppsvæske som liknar vatn (1)
    Døme
    • vatnet er gått;
    • ha vatn i kneet

Faste uttrykk

  • bere vatn i såld
    drive med noko nyttelaust
  • blautt vatn
    kalkfattig vatn;
    mjukt vatn
  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • fiske i rørt vatn
    utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel
  • få vatn på mølla
    få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før;
    bli ivrig
    • kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet
  • gå for lut og kaldt vatn
    få for lite stell og omsut
    • ungane gjekk for lut og kaldt vatn
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
  • gå i vatnet
    1. bade
      • det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
    2. falle i vatnet
      • padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
    3. dumme seg ut;
      mislykkast
      • eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
  • gå over bekken etter vatn
    1. fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved
    2. løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • halde vatn
    1. ikkje late vatn trengje gjennom;
      vere vasstett
      • båten heldt ikkje vatn
    2. tole nærmare gransking;
      vere logisk eller rimeleg
      • undersøkje om teorien held vatn
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon;
    skuffe
  • late vatnet
    tisse, urinere
  • leggje inn vatn
    ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs;
    føre leidning for rennande vatn inn i hus
    • vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • prelle av som vatn på gåsa
    ikkje ha nokon verknad
    • kritikken prella av som vatn på gåsa
  • på djupt vatn
    utan ordentleg greie på det ein driv med eller snakkar om;
    ille ute;
    som inneber risiko;
    på tynn is
    • vi kasta han ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
  • sitje på vatn og brød
    sitje i fengsel
  • skremme vatnet av nokon
    gjere nokon veldig redd
    • filmen skremde vatnet av publikum
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras
  • som å skvette vatn på gåsa
    heilt fåfengt, bortkasta
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra
  • trø vatnet
    1. røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    2. halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
  • vere like som to dropar vatn
    vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre;
    vere identiske
    • tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside

så det syng

Tyding og bruk

så kraftig at gjev lyd;
Sjå: syngje
Døme
  • han slo i bordet så det song;
  • laget taper så det syng
Artikkelside