Nynorskordboka
do 2
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein do | doen | doar | doane |
inkjekjønn | eit do | doet | do | doa |
Opphav
truleg av lågtysk don ‘gjere’Tyding og bruk
skål med avløp til menneskeleg avføring;
Døme
- gå på do