Artikkelside

Nynorskordboka

byrje

byrja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å byrjaå byrje	byrjar	byrja	har byrja	byrj!byrja!byrje!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
byrja + substantiv	byrja + substantiv	den/det byrja + substantiv	byrja + substantiv	byrjande

Opphav

norrønt byrja; samanheng med bere ( ‘lyfte opp’

Tyding og bruk

gå i gang med;
ta til med;
begynne (1)
Døme
- byrje spelet;
- byrje livet på nytt;
- byrje å gå i førevegen;
- byrje med to tomme hender
gå først i gang;
begynne (2)
Døme
- det er eg som skal byrje
ta til;
bli sett i gang;
begynne (3)
Døme
- ferien var slutt og skulen byrja att
syne tidlege teikn til;
vere i ferd med;
begynne (4)
Døme
- byrje å bli gammal
ha utgangspunkt
Døme
- stien byrjar ved dammen

Faste uttrykk

byrje for seg sjølv
skape si eiga næringsverksemd
etter fem år i bransjen ynskte han å byrje for seg sjølv
til å byrje med
i førstninga
til å byrje med gjekk det greitt