Nynorskordboka
begynne
begynna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å begynnaå begynne | begynner | begynte | har begynt | begynn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| begynt + substantiv | begynt + substantiv | den/det begynte + substantiv | begynte + substantiv | begynnande |
Uttale
bejynˊneOpphav
av lågtysk beginnenTyding og bruk
Døme
- begynne arbeidet;
- begynne å gå;
- begynne på nytt;
- begynne på skulen
- gå først i gang;
Døme
- kven skal begynne?
Døme
- møtet begynner kl. 13;
- skuleåret begynner i august
- brukt med upersonleg subjekt
- det begynte å regne
- syne tidlege teikn til;vere i ferd med
Døme
- ho begynner å bli gammal
- ha sitt startpunkt
Døme
- stien begynner ved parkeringsplassen
Faste uttrykk
- begynne for seg sjølvskape si eiga næringsverksemd
- seie opp jobben og begynne for seg sjølv
- til å begynne medi byrjinga;
førebels- til å begynne med var skulpturen omstridd