Artikkelside

Nynorskordboka

ball 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein ballballenballarballane

Opphav

norrønt bǫllr ‘kule, ball’

Tyding og bruk

  1. (lett) kule av gummi, plast og liknande til å leike eller spele med
    Døme
    • sparke ballen langt;
    • dei liker å kaste ball;
    • ballen dunka i golvet
  2. slag, pasning, skot i ballspel
    Døme
    • vinne dei første ballane;
    • ein vanskeleg ball;
    • slå lange ballar inn i midten
  3. rundvoren klump;
    Døme
    • tulle kleda i hop i ein ball
  4. rundvoren kjøtfull del av kroppen

Faste uttrykk

  • ha ballar
    vere modig
  • ha mange ballar i lufta
    gjere mange ting på ein gong
  • kaste ball
    utveksle meiningar, jobbe seg fram mot ei løysing
    • sjefen treng nokon å kaste ball med
  • leggje ballen daud
    • stoppe ballen og få han til å liggje still (til dømes i fotball)
    • avslutte ei (vanskeleg) sak
  • spele ballen over til
    overgje neste trekk til
    • staten spelar her ballen over til kommunane
  • ta mannen i staden for ballen
    gå laus på personen i staden for saka
  • vere på ballen
    • om ballspel (2): vere i kontakt med ballen
      • spelaren var på ballen, men trefte ikkje reint
    • involvere seg aktivt i noko som skjer;
      ta initiativ, vere der det skjer
      • her forventar vi at statsråden er på ballen