Bokmålsordboka
kamerat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kamerat | kameraten | kamerater | kameratene |
Opphav
gjennom tysk, fransk og italiensk, fra latin camera ‘personer som deler rom’; jamfør kammerBetydning og bruk
- person en gjør noe sammen med eller har noe felles med
- som etterledd i ord som
- arbeidskamerat
- klassekamerat
- lagkamerat
- brukt som tiltaleord mellom kommunistiske og sosialistiske partifeller
Eksempel
- kamerat Lenin;
- la oss stå sammen, kamerater!