Bokmålsordboka
kammer
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kammer | kammeret | kammerkamre | kammerakamrene |
Opphav
av latin camera ‘lite værelse’, av gresk kamara ‘hvelvet rom’; samme opprinnelse som kameraBetydning og bruk
- lite rom
- som etterledd i ord som
- gravkammer
- spiskammer
- bygning for visse offentlige institusjoner
- som etterledd i ord som
- politikammer
- del av nasjonalforsamling i visse land
- som etterledd i ord som
- deputertkammer
- rom for ammunisjon i skytevåpen
Eksempel
- legge en patron klar i kammeret
- del av organ i kroppen, særlig hjertet
- som etterledd i ord som
- forkammer
- hjertekammer