Artikkelside

Bokmålsordboka

kompis

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kompiskompisenkompiserkompisene

Opphav

fra svensk; av kompanjong

Betydning og bruk

kamerat, venn
Eksempel
  • de hadde vært kompiser siden barneskolen