Bokmålsordboka
kjæreste
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjæreste | kjæresten | kjærester | kjærestene |
Opphav
opprinnelig superlativ av kjærBetydning og bruk
person som en har et kjærlighetsforhold til og har som fast partner
Eksempel
- få seg en kjæreste;
- de er kjærester