Artikkelside

Bokmålsordboka

dikte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å diktedikterdiktahar diktadikt!
diktethar diktet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
dikta + substantivdikta + substantivden/det dikta + substantivdikta + substantivdiktende
diktet + substantivdiktet + substantivden/det diktede + substantivdiktede + substantiv
den/det diktete + substantivdiktete + substantiv

Opphav

norrønt dikta, av lavtysk dichten, påvirket av latin dictare; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. forfatte en skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnerisk med ord;
    jamfør dikt (1)
    Eksempel
    • dikte en vise;
    • dikte om livet på sjøen
  2. finne på;
    fantasere
    Eksempel
    • du dikter!
    • dikte opp en historie