Bokmålsordboka
vinge, ving 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ving | vingen | vinger | vingene |
| en vinge | |||
Opphav
norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1Betydning og bruk
- noe som ligner en vinge (1)
Eksempel
- vingene på en propell;
- vingene på et fly;
- en mutter med vinger
- i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;jamfør vingefrukt
Faste uttrykk
- få luft under vingene
- om fugl: komme så høyt at vingene bærer
- få utfolde seg fritt
- gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
- gi noen vingergi noen stor selvtillit
- utmerkelsen gav meg vinger
- komme på vingenelette (2, 4), fly
- stekke/klippe vingene påkue, hemme
- målet er å stekke vingene på ham;
- vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
- ta under sine vingerta seg av;
beskytte- styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger