Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

dunder 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein dunderdunderendunderardunderane
inkjekjønneit dunderdunderetdunderdundera

Opphav

av lågtysk dunner, donder ‘tore’

Tyding og bruk

  1. buldrande lyd;
    Døme
    • dunder og brak;
    • no høyrest det dunder og smell
  2. Døme
    • gå til dunders