Nynorskordboka
hinmann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein hinmann | hinmannen | hinmenn | hinmennene |
Opphav
av hinTyding og bruk
særleg i bunden form eintal: Djevelen
Døme
- dei trudde på både Vårherre og Hinmannen