Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
269 treff

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

dreggetau, dreggtau

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tau som dregg er festet i;
Artikkelside

basttau

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

buldring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av buldre (2

Betydning og bruk

klatring uten tau på store steinblokker, lave klippevegger eller i spesialbygde klatrevegger
Eksempel
  • vinne NM i buldring
Artikkelside

øyespleis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spleis (1) som lager en løkke i enden av et tau eller en vaier;
jf øye (I,5)
Artikkelside

åk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ok, betydning 5 fra latin ingum; beslektet med øk

Betydning og bruk

  1. avlangt trestykke til å ha over skuldrene med tau eller lignende i hver ende til å bære noe i, særlig vannbøtter
  2. gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr;
    i overført betydning: tvang og underkastelse:
    Eksempel
    • kaste åket av seg
  3. underbygning av nedrammede pæler forbundet med en bjelke under en trebru
  4. jernkjerne som forener polene i en elektromagnet eller utgjør en del av kretsen i jernkjernen i en transformator
  5. om forhold i Romerriket: galgelignende oppstilling av tre spyd som overvunne soldater måtte gå gjennom som tegn på underkastelse
    Eksempel
    • gå under åket – i overført betydning: på ydmykende måte innrømme at en er beseiret
Artikkelside

vinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vinde (2

Betydning og bruk

(omgang av) tråd, tau eller lignende som er vundet om noe
Eksempel
  • vinding på en spole;
  • hjernevindinger
Artikkelside

vant 1

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk; nederlandsk egentlig ‘noe vevd, flettet’, beslektet med II vinde

Betydning og bruk

  1. sett av vaiere, tau som støtter mast eller stang
    Eksempel
    • vant og stag
  2. trelemmer rundt ishockeybane;
    kant på biljardbord, couronnebrett og lignende
    Eksempel
    • slå pucken over vantet
Artikkelside

varpe

verb

Opphav

norrønt varpa ‘kaste’; jamfør verpe (2 i betydning 3 fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. fiske med not
  3. forhale et fartøy ved hjelp av tau, trosse;
    slepe fløtningstømmer ved hjelp av varpebåt
Artikkelside

varp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt varp, av samme opprinnelse som verpe (2; i betydning 4 fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kast med not
  2. i overført betydning: heldig foretakende, kupp (2), funn (3)
    Eksempel
    • et stort varp for tollerne;
    • gjøre et virkelig varp på salget
  3. renning (1 (i vev)
  4. tau, trosse (1 til å flytte et fartøy med
Artikkelside

vaier, wire

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk wire

Betydning og bruk

tau av ståltråd
Artikkelside

Nynorskordboka 144 oppslagsord

gein

substantiv hokjønn

Opphav

frå nederlandsk gijn ‘talje’; eller samanheng med gine

Tyding og bruk

  1. tau mellom nota og landtauet;
    del av nota som ligg nærmast desse taua
Artikkelside

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • binde opp greinene på ein bærbusk
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje
Artikkelside

buldring

substantiv hokjønn

Opphav

av buldre (2

Tyding og bruk

klatring utan tau på store steinblokker, låge klippevegger eller i spesialbygde klatrevegger
Døme
  • drive med buldring på fritida
Artikkelside

dreggetau, dreggtau

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tau som dregg er festa i;
Artikkelside

basttau, bastetau

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

ankertau

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

vinding

substantiv hokjønn

Opphav

av vinde (2

Tyding og bruk

(omgang av) tråd, tau eller liknande som er vunde om noko
Døme
  • vindingane på ein spole;
  • hjernevinding
Artikkelside

vevling

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk eigenleg ‘voven line’

Tyding og bruk

  1. stigesteg av tau eller treverk mellom vanta i ein rigg
  2. brei strimmel av ulltøy til å ha kring handleddet;
Artikkelside

varpetau

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tau frå gangspel på fartøy eller flåte, til å feste i land
Artikkelside

varpe

varpa

verb

Opphav

norrønt varpa ‘kaste’, i tyding 1 frå lågtysk; jamfør verpe (2

Tyding og bruk

  1. forhale (1) (fartøy) med tau, trosse;
  2. Døme
    • varpe veven
  3. refleksivt, om planke: kaste (3, 12) seg, vri seg
Artikkelside
Side 7 av 15