Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
608 treff
Bokmålsordboka
324
oppslagsord
mæle
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mæli
;
av
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
stemme
(
1
I
, 1)
,
mål
(
2
II
, 1)
Eksempel
snakke med rustent
mæle
taleevne
i
sammensetninger
: ord, tale
som etterledd i ord som
ettermæle
motmæle
Faste uttrykk
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
miste mål og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
Artikkelside
lys
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av dansk
lys
,
jamfør
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Betydning og bruk
som sender ut lys
;
lysende
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsatt
mørk
Eksempel
lyse
sommernetter
;
midt på
lyse
dagen
;
den
lyse
årstiden
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og trivelig
om farge: som nærmer seg hvit
;
blond
Eksempel
lyse
klær
;
lys
saus
;
være
lys
i huden
;
ha
lyst
hår
brukt som
adverb
:
en
lys
gul kjole
om lyd: som ligger høyt på toneskalaen
Eksempel
snakke med
lys
stemme
;
hun har en
lys
sopran
glad, lykkelig
;
lovende
Eksempel
ha et
lyst
sinn
;
hun har alltid hatt et
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minner
;
de hadde
lyse
framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
det ser ikke så
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Eksempel
ha et
lyst
hode
;
få en
lys
idé
;
han har sine
lyse
øyeblikk
Faste uttrykk
i lys lue
i flammer
;
i brann
båten stod i lys lue
Artikkelside
lun
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
logn
(
2
II)
Betydning og bruk
skjermet mot vær og vind
;
i ly
Eksempel
en
lun
krok
;
det er
lunere
her
brukt som
adverb
:
stedet ligger
lunt
til
passelig varm
;
mild
(5)
Eksempel
lune
vinder
;
en lun strikkegenser
stillferdig og morsom
;
godlynt
,
koselig
(2)
,
hyggelig
(2)
Eksempel
et
lunt
smil
;
hun har en
lun
humor
;
han er en lun kar
brukt som
adverb
:
snakke
lunt
Artikkelside
lydbånd
,
lydband
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold:
magnetbånd
til å ta opp og lagre lyd
;
del av filmstrimmel med optisk
eller
magnetisk lydopptak
Eksempel
snakke inn på lydbånd
;
ta opp noe på lydbånd
Artikkelside
heve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hefja
,
trolig
av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Betydning og bruk
gjøre
eller
sette høyere
;
løfte
Eksempel
heve
taktstokken
;
heve
en sunket båt
;
heve
taket i stua
brukt som adjektiv:
sitte til bords med med hevet glass
gjøre bedre
;
styrke, øke
Eksempel
heve prisene
;
nivået må heves
brukt som adjektiv:
økende velstand og hevet levestandard
få utbetalt
Eksempel
heve
lønn
;
heve
et beløp i banken
gjøre slutt på
;
bryte
Eksempel
heve
forlovelsen
;
heve
en kontrakt
;
møtet ble
hevet
klokka 23
Faste uttrykk
føle seg hevet over
føle seg bedre enn
noen føler seg hevet over resten av oss
mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
han føler seg hevet over loven
heve seg over
ikke bry seg om
;
ikke ta hensyn til
hun hevet seg over kritikken
heve seg
stige, vokse
deigen hever seg
;
landet har hevet seg etter istiden
;
langt der ute hever åsene seg over slettene
heve stemmen
snakke høyere
heve taffelet
avslutte måltidet
heve øyebrynene
vise kritisk forbauselse
med hevet hode
stolt, selvbevisst
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpet, våken tilstand
folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
være hevet over
være upåvirket av
de er hevet over kritikk
ikke være til å ta feil av
han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside
hogge i
Betydning og bruk
snakke hardt og brått
;
Se:
hogge
Eksempel
han hogde i så vi hoppet i stolene
Artikkelside
hogge
,
hugge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫggva
Betydning og bruk
svinge eller slå et skarpt redskap mot
eller
inn i noe eller noen
Eksempel
løfte øksa og
hogge
til
;
motstanderne ble hogd ned
;
hogge
ved
;
hogge
hull på isen
;
hogge
til et emne
;
bokstavene var hogd inn i fjellet
;
båten var hogd ut av en trestamme
;
hogge
seg i foten
;
hogge
seg vei gjennom krattet
;
hogge
ned for fote
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Eksempel
hogge
tennene i kjøttet
;
ormen hogg i støvelen min
;
hogge
kloa i noe
;
hun hogg tak i ham
om fartøy:
stampe
(
3
III
, 3)
,
stange
(2)
Eksempel
skipet hogg i den grove sjøen
;
båten lå og hogg mot bryggekanten
Faste uttrykk
hogge i
snakke hardt og brått
han hogde i så vi hoppet i stolene
hogge opp
ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut et skogsfelt
Artikkelside
kakle
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
særlig
om høns: gi fra seg en skrattende lyd
snakke høyt og skingrende
Eksempel
de
kaklet
og skrek i munnen på hverandre
Artikkelside
forsnakke seg
Betydning og bruk
si noe annet enn en mente å si
;
si for mye
;
røpe
,
snakke over seg
;
Se:
forsnakke
Eksempel
hun forsnakket seg overfor velgerne
;
være redd for å forsnakke seg
Artikkelside
norsktalende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som kan snakke norsk
Eksempel
en
norsktalende
tolk
Artikkelside
Nynorskordboka
284
oppslagsord
lydband
,
ljodband
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold:
magnetband
til å ta opp og lagre lyd
;
del av filmstrimmel med optisk
eller
magnetisk lydopptak
Døme
snakke inn på
lydband
;
ta opp noko på
lydband
Artikkelside
horg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫrgr
m
Tyding og bruk
om
norrøne
forhold
: heidensk offerstad
;
gudshus av stein
eller
tre
fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp
;
bergknaus
hop
(1)
,
flokk
(1)
Døme
heile horga
røre
(
1
I)
,
virvar
;
ørske
(
1
I)
Døme
snakke bort i horg og hei(m)
–
snakke bort i veggene, i ørska
Artikkelside
kakle
kakla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
særleg
om høner: gje frå seg ein særmerkt skvatrande lyd
snakke høgt, fort og gjerne inkjeseiande
Døme
dei kakla i veg
Artikkelside
forsnakke seg
Tyding og bruk
seie noko anna enn ein meinte å seie
;
seie for mykje
;
røpe
,
snakke over seg
;
Sjå:
forsnakke
Døme
han forsnakka seg overfor veljarane
;
vere redd for å forsnakke seg
Artikkelside
nøytral
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
neuter
‘ingen av to’
;
jamfør
nøytrum
Tyding og bruk
som ikkje tek parti
;
upartisk
Døme
halde seg nøytral
;
Sverige var nøytralt under siste verdskrigen
som blir halden utanfor ein strid
Døme
nøytralt område
som det ikkje er strid
eller
usemje om
Døme
snakke om nøytrale emne
som ligg midt mellom ytterpunkt
Døme
ein nøytral farge
i kjemi: som korkje reagerer surt
eller
basisk
Døme
nøytrale løysningar
i
grammatikk
: som er
eller
høyrer til
nøytrum
(1)
Artikkelside
mållaus
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
som ikkje kan snakke
;
stum
(1)
Døme
eg var så forkjølt at eg var reint mållaus
;
bli mållaus av skrekk
Artikkelside
målemne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
sak som ein skal snakke om
eller
avgjere
Døme
bere fram målemnet sitt
Artikkelside
mumle
mumla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
mule
(
1
I)
Tyding og bruk
snakke lågt og utydeleg
;
mulle
Døme
stå og mumle for seg sjølv
;
resten av svaret mumla han berre
;
mumle i skjegget
Artikkelside
munn-til-munn-metode
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
metode for
kunstig anding
med innblåsing av luft når andedråtten har stansa eller er så svak at blodet ikkje får tilstrekkeleg oksygen
;
munn-mot-munn-metode
i overført tyding: spreiing av informasjon eller liknande ved å snakke med folk
Artikkelside
mulle
mulla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
mule
(
1
I)
Tyding og bruk
snakke lågt og utydeleg (for seg sjølv)
;
mumle
Døme
han mulla noko om at han ville fare
nynne
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 33
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100