Artikkelside

Bokmålsordboka

forsnakke

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å forsnakke	forsnakker	forsnakka	har forsnakka	forsnakk!
		forsnakket	har forsnakket
		forsnakket	har forsnakket

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
forsnakka + substantiv	forsnakka + substantiv	den/det forsnakka + substantiv	forsnakka + substantiv	forsnakkende
forsnakket + substantiv	forsnakket + substantiv	den/det forsnakkede + substantiv	forsnakkede + substantiv
forsnakket + substantiv	forsnakket + substantiv	den/det forsnakkete + substantiv	forsnakkete + substantiv

Opphav

Faste uttrykk

forsnakke seg
si noe annet enn en mente å si;
si for mye;
røpe, snakke over seg
hun forsnakket seg overfor velgerne;
være redd for å forsnakke seg