Avansert søk

1670 treff

Bokmålsordboka 940 oppslagsord

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

grafen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

materiale av karbon (1 med en tykkelse på kun ett atom (1), og som er det sterkeste materialet vi kjenner
Eksempel
  • grafen leder elektrisitet

prise seg lykkelig

Betydning og bruk

være glad og takknemlig;
Eksempel
  • vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt

privilegert

adjektiv

Opphav

av privilegere

Betydning og bruk

som har (mange) privilegier;
som har flere goder eller fordeler enn andre
Eksempel
  • ha en privilegert stilling;
  • vi er privilegerte som lever i en velferdsstat

prise 3

verb

Opphav

norrønt prísa; samme opprinnelse som pris (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • prise Gud;
    • prise noen i høye toner
  2. uttrykke sin glede eller takknemlighet over;
    sette pris på;
    verdsette
    Eksempel
    • prise sin lykke;
    • prise maten

Faste uttrykk

  • prise seg lykkelig
    være glad og takknemlig
    • vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt

primær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin primus ‘først’; jamfør prim (1

Betydning og bruk

  1. som kommer først;
    opprinnelig, grunnleggende;
    til forskjell fra sekundær (1)
    Eksempel
    • primære sykdommer;
    • dekke primære behov
  2. som er viktigere enn noe annet;
    som kommer i første rekke
    Eksempel
    • vår primære oppgave er å gi informasjon
  3. brukt som adverb: først og fremst, i første rekke
    Eksempel
    • vi tar primært sikte på å utvikle nærmiljøet

profesjonalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være profesjonell;
profesjonelt preg
Eksempel
  • vi er imponert over regissørens profesjonalitet og tekniske kyndighet

løsningsorientert, løysingsorientert

substantiv

Betydning og bruk

som har vilje til å finne en løsning på et problem
Eksempel
  • vi lytter til råd og er løsningsorienterte

pluralis

substantiv hankjønn

plural

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

i grammatikk: flertall (2);
forkortet pl., plur.;
motsatt singularis
Eksempel
  • 'hest' heter 'hester' i pluralis

Faste uttrykk

  • pluralis majestatis
    bruk av flertallsformen ‘Vi’ for ‘jeg’ i kongelige kunngjøringer

pluralis majestatis

Betydning og bruk

bruk av flertallsformen ‘Vi’ for ‘jeg’ i kongelige kunngjøringer;

Nynorskordboka 730 oppslagsord

oppnemne

oppnemna

verb

Tyding og bruk

gje eller peike ut nokon til eit verv, ei oppgåve eller liknande
Døme
  • vi oppnemner ein ny domsmann;
  • dei vart oppnemnte til lagretten
  • brukt som adjektiv:
    • den oppnemnde varaen;
    • ein oppnemnd komité;
    • eit oppnemnt utval

oppklaring, oppklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere noko klart;
    Døme
    • her trengst det ei kort oppklaring;
    • vi reknar med at etterforskinga vil føre til oppklaring
  2. i militæret: rekognosering

oppkalling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å kontakte nokon gjennom radio, telefon eller liknande
    Døme
    • vi fekk ei oppkalling frå skipet
  2. det å gje namn etter nokon;
    det å kalle opp
    Døme
    • følgje tradisjonen med oppkalling

opplagd

adjektiv

Opphav

av leggje

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan ta feil av eller vere i tvil om;
    Døme
    • saka er opplagd;
    • vi såg nokre opplagde feil
  2. i god form;
    i godt humør
    Døme
    • kjenne seg kvikk og opplagd;
    • ikkje vere opplagd til å gjere noko

oppleve

oppleva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg ‘leve til noko skjer’

Tyding og bruk

  1. vere med på;
    Døme
    • ikkje få oppleve det store skiftet;
    • vi opplevde mykje på turen
  2. Døme
    • korleis opplever du tapet?

ramme alvor

Tyding og bruk

stort alvor, fullt alvor;
Sjå: ram
Døme
  • ta noko på ramme alvor;
  • eg trur i ramme alvor at vi skal klare det

rakkar

substantiv hankjønn

Opphav

av rakke (3

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid;
    hjelpar for bøddel (1)
  2. dårleg kar;
    Døme
    • din rakkar!
  3. i bunden form eintal, brukt som kraftuttrykk: fanden (1
    Døme
    • gje rakkaren;
    • visst for rakkaren!

Faste uttrykk

  • fy til rakkaren
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til rakkaren, vi er gode!

ram 4

adjektiv

Opphav

norrønt rammr

Tyding og bruk

  1. fast, urikkeleg
  2. flink, dugande
    Døme
    • han er ram på ski;
    • dei er ramme i matematikk
  3. utspekulert
    Døme
    • ho er ram til å lyge
  4. Døme
    • vere ram i smaken

Faste uttrykk

  • ramme alvor
    stort alvor, fullt alvor
    • ta noko på ramme alvor;
    • eg trur i ramme alvor at vi skal klare det

fy til rakkaren

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon;
Sjå: fy, rakkar
Døme
  • fy til rakkaren, vi er gode!

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • bli kalla opp over radioen;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet