Bokmålsordboka
privilegere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å privilegere | privilegerer | privilegerte | har privilegert | privileger! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| privilegert + substantiv | privilegert + substantiv | den/det privilegerte + substantiv | privilegerte + substantiv | privilegerende | 
Opphav
av latin privilegiumBetydning og bruk
gi forrett (1; 
jamfør privilegert
Eksempel
- det er uklokt å privilegere ett trossamfunn