Bokmålsordboka
forrett 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en forrett | forretten | forretter | forrettene |
Opphav
fra tysk; av for- (1 og rett (2Betydning og bruk
prioriet over andre;
særrett, prioritet, fortrinnsrett
Eksempel
- ha forretter;
- benytte seg av sin forrett