Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
147 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

tekke 4

verb

Opphav

norrønt þek(k)ja

Betydning og bruk

legge tak på et hus
Eksempel
  • tekke et hus med torv
Artikkelside

så 4

adverb

Opphav

norrønt svá

Betydning og bruk

  1. om måte eller tilstand: slik
    Eksempel
    • så å si;
    • være svært så påståelig;
    • ja, så absolutt;
    • dette er så enkelt så;
    • så, nå er jeg endelig ferdig;
    • det gikk så som så med studiene;
    • og vel så det;
    • det er så sin sak;
    • én vil ha det så, en annen så;
    • enten det går så eller så;
    • nei, så pokker om jeg gjør!
    • var det så du sa?
    • de sier så;
    • og så videre;
    • om så var;
    • om jeg så må si;
    • det får så være;
    • var det ikke så at...;
    • nei, nei, ikke så;
    • så må du gjøre
    • når det er tilfellet, da
      • om ikke i dag, så i morgen;
      • kom så med meg;
      • så er den saken avgjort;
      • når du ikke vil, så;
      • hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil;
      • kom hit, så skal du få se;
      • kan du så være i tvil?
      • hva så?
      • for så går jeg
    • enn (1
      • kom, om så bare for en liten stund;
      • hvor en så kommer;
      • han lover hva det så skal være
    • om tidspunkt:
      • da så julen kom, satte kulden inn;
      • først hit, så dit;
      • ikke før var de kommet hjem, så kimte telefonen;
      • før du kom, så var vi helt alene;
      • så en dag dukket de opp
    • snart
      • så var det det ene og så det andre
    • dertil
      • grønnsaker er godt, og så er det sunt
  2. om grad:
    Eksempel
    • de lo så smått;
    • det er ikke så lite;
    • bruke så altfor lang tid;
    • det er ikke så sikkert;
    • så sannelig;
    • du tar så skammelig feil;
    • det har du så evig rett i;
    • nei, så sørgelig!
    • å, så nydelig!
    • jeg sier så mange takk;
    • folk sier så mye;
    • det var så vakkert vær;
    • vi ses ikke så ofte;
    • ble du så redd?
    • jeg fryser så;
    • de er pokker så lure;
    • tre ganger så mange;
    • dobbelt så stor;
    • så stor som du er, burde du vite bedre;
    • det lover jeg, så sant jeg lever;
    • det er så sant som det er sagt;
    • vær så vennlig, snill, god;
    • hun har maktet større oppgaver enn som så;
    • være så lang som så;
    • ha det så godt;
    • gid det var så vel;
    • det gikk så vidt;
    • så snart;
    • så ung og vakker;
    • så lenge du ble;
    • skrik ikke så høyt!
  3. som konjunksjon:
    Eksempel
    • vær forsiktig, så du ikke slår deg;
    • du har jo bodd i England, så du må være flink i engelsk;
    • jeg står her, så alle kan se meg;
    • det led mot høst, så det begynte å bli kjølig
  4. som påpekende pronomen:
    Eksempel
    • i så måte;
    • i så fall
  5. som interjeksjon:
    Eksempel
    • så, du har ikke kjennskap til dette?
    • så, så, ikke gråt;
    • så, du vil ikke?

Faste uttrykk

  • så som
    foran oppregning: som, for eksempel
    • strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
  • så vidt
    med nød og neppe (at …)
Artikkelside

synes

verb

Opphav

norrønt sýnast

Betydning og bruk

  1. se ut til (å være)
    Eksempel
    • det synes nokså klart hva utfallet vil bli;
    • det hele synes noe vanskelig;
    • livet synes ofte meningsløst
  2. ha inntrykk av, mene
    Eksempel
    • jeg syn(e)s du ser godt ut;
    • jeg syn(e)s det var rart;
    • ja, hva syn(e)s dere!
    • gjøre som en selv syn(e)s
    • i forbindelsen
      • synes synd på, i;
      • jeg synes jeg ser det – iron: det tror jeg ikke noe på

Faste uttrykk

  • synes om
    like
Artikkelside

svarord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som brukes til svar
Eksempel
  • ‘ja’, ‘jo’ og ‘nei’ er svarord
Artikkelside

stri 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som strid (1

Betydning og bruk

hardt strev
Eksempel
  • akk ja, det er ei stri;
  • julestria
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • om jeg så må si – om jeg kan uttrykke meg slik;
    • han kan virkelig få sagt det – finne det rette uttrykket;
    • si ja, nei – være enig, uenig;
    • si takk, god natt;
    • sa du noe?
    • jeg sier ikke mer – betydningen av det jeg alt har sagt, er klar;
    • du sier noe – du er inne på noe;
    • for å si det med Ibsen – for å sitere Ibsen
  2. gi lyd
    Eksempel
    • pang! sa det;
    • kua sier mø
  3. Eksempel
    • prisen er, sier og skriver, 10 kr;
    • prisen må sies å være lav;
    • jeg kan ikke si jeg liker dette;
    • det er ikke sagt – det er ikke sikkert;
    • det sier seg selv – det er innlysende;
    • si noe om noe – kritisere;
    • si noen imot;
    • ja, det kan du si eller du kan så si – det har du rett i;
    • si seg enig med en;
    • som sagt, så gjort;
    • hva vil folk si om det;
    • hva sier du til det?
    • forfatteren sier i boka si at…;
    • si det en mener
  4. Eksempel
    • hunden sier fra når den vil ha mat;
    • si fra, si til når jeg skal komme;
    • si det med blomster;
    • den formen for kunst sier meg ingenting – gir meg ikke noe, betyr ingenting for meg;
    • jeg skal si han kom fort – han kom virkelig fort;
    • ikke si det til noen;
    • si meg, hva synes du?
    • folk sier han drikker
    • i passiv:
      • hun sies å være uvanlig dyktig;
      • det sies at de skal skilles
    • spå, forutsi
      • det gikk som han sa
  5. Eksempel
    • gjør som jeg sier!
  6. Eksempel
    • det vil si – det betyr;
    • vil det si at du er uenig?
    • hva skal dette si?

Faste uttrykk

  • ha noe å si på
    utsette på, kritisere (noe)
  • ha noe å si
    ha betydning, innflytelse
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • si opp
    avbestille (abonnement)
  • si opp
    avskjedige en arbeidstaker
  • så å si
    nesten, praktisk talt
Artikkelside

sann 2

adverb

Opphav

egentlig substantivisk av sann (1

Betydning og bruk

  1. brukt som en slags bekreftelse eller forsikring etter et utsagn:
    Eksempel
    • nei takk sann;
    • jaggu ja sann;
    • det er ikke så greit sann;
    • akk ja sann
  2. i uttrykk for lystighet, overraskelse:
    Eksempel
    • hei sann!
Artikkelside

samtykke 2

verb

Opphav

av tykke (3

Betydning og bruk

si ja, si seg enig
Eksempel
  • samtykke i noe
Artikkelside

påtrykk

substantiv intetkjønn

Opphav

av trykk (4

Betydning og bruk

Eksempel
  • etter sterkt påtrykk sa han ja
Artikkelside

Nynorskordboka 77 oppslagsord

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i tyding 1–7, trykklett i tyding 8–10; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. godt, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • vel møtt!
    • vel heim!
    • gjere vel – gjere ei god gjerning;
    • gjer så vel! – ver så god!
    • kome vel med;
    • det er vel og bra
  2. nøye (2, omhugsamt
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. Døme
    • høyre, sjå noko vel
  4. gjerne, utan bry eller strev
    Døme
    • dei kunne vel ha gjort det
  5. fullt ut; jamfør òg så vel som
    Døme
    • kåpa var vel lang;
    • godt og vel 50 hl sild;
    • 50 hl og vel så det;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  6. i vedgåing: rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  7. i, som stadfesting, oppsummering:
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • ja vel, er det slik å forstå
  8. for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells vel!
  9. for å uttrykkje det sannsynlege: nok, truleg, venteleg
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  10. i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel aldri nypresten?

Faste uttrykk

  • måle vel
    gje godt mål
  • vel å merke
    legg serleg merke til dette
    • du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside

ha 3

interjeksjon

Opphav

jamfør norrønt há

Tyding og bruk

i uttrykk for kjensleutbrot
Døme
  • ha! kor fin han er!

Faste uttrykk

  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
Artikkelside

eggdonasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å donere egg (2, 4) til kunstig befrukting
Døme
  • partiet har sagt ja til eggdonasjon
Artikkelside

tortilla

substantiv hankjønn

Uttale

tårtilˊja

Opphav

spansk diminutiv av torta ‘kake’

Tyding og bruk

tynn, flat maispannekake, vanleg i Latin-Amerika
Artikkelside

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. innleiing i tilrop eller utrop
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å, du som står der!
    • å du, å du som det har endra seg her !
    • å, herregud!
  2. i uttrykk for eit ynske
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
  3. i uttrykk for kjensler, til dømes glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
    • òg brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke og liknande:
      • å!
      • å nei!
      • å, for alt det folk!
      • å, er det slik å forstå!
    • brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring:
      • å?
      • å, jaså?
      • å, det trur eg no det eg vil om!
  4. i vedgåing eller stadfesting (til dømes i svar på noko ein er spurd om):
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å jau;
    • å nei;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ikkje noko anna;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
    • òg brukt til å uttrykkje likesæle, mothug, avvising og liknande:
      • å, la dei få det;
      • å, langt ifrå!
      • å, kom ikkje med slikt!
      • å, for noko tull!
  5. forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!
  6. i uttrykk for oppmoding
    Døme
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!
Artikkelside

yard

substantiv hankjønn

Uttale

ja(r)d

Opphav

engelsk opphavleg ‘(måle)stong’; samanheng med gadd (2

Tyding og bruk

måleining for lengd i det engelske og amerikanske målsystemet, lik 0,9144 m (symbol yd)
Døme
  • han sette rekord på 100 yard(s)
Artikkelside

visst 1

adverb

Opphav

n av viss (1

Tyding og bruk

  1. trykklett: truleg, venteleg;
    Døme
    • det er visst sant;
    • det var visst i fjor
  2. trykktungt: heilt sikkert;
    tvillaust
    Døme
    • visst er det sant;
    • ja visst!
    • nei visst!
Artikkelside

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sannsynleg, vere nesten sikker på, gå ut frå, meine, tenkje (seg), førestille seg
    Døme
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • eg trur han er svensk;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • eg trur det blir regn;
    • eg trur eg prøver – eg vil (jammen) prøve;
    • dette er berre noko du t-r;
    • tru (altfor) godt om ein;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • moro ja, eg skulle da tru det – det skal vere visst;
    • det kan ein da ikkje tru – det kan vel ikkje vere tilfellet, kan vel ikkje skje;
    • du må (el. kan) tru ho vart sint – du store min kor sint ho vart;
    • skal tru om han kjem? – eg lurer på om han kjem;
    • er det sant, skal tru? – jamfør tyd. 5
  2. ha tiltru til, lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • tru ein på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
    • i religiøst mål: (vere viss på at Gud finst og) ha full tillit til Gud og hans nåde (jf òg I truande 1)
      • tru på Gud;
      • ha vanskeleg for å tru
    • (over)late i tillit, fortru (2)
      • tru nokon til å passe huset – jamfør trudd
  3. vere overtydd om (at noko finst), ha visse (om)
    Døme
    • tru på ein gud – jamfør tyd. 2;
    • tru på ufoar;
    • tru på julenissen
  4. Døme
    • tru seg til ein
  5. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse (forkorting av skal tru, må tru):
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?

Faste uttrykk

  • tru seg
    ha sjølvtillit; våge
Artikkelside

tja

interjeksjon

Opphav

av ja (2

Tyding og bruk

i uttrykk for tvil eller ettertanke
Døme
  • tja, eg veit jammen, neimen ikkje
  • òg som substantiv:
    • eit tvikande tja
Artikkelside

tekke 4, tekkje 2

tekka, tekkja

verb

Opphav

norrønt þek(k)ja

Tyding og bruk

  1. leggje tak på eit hus
    Døme
    • tekke med torv
  2. Døme
    • tekke veggene med fliser
Artikkelside
Side 6 av 8