Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
115 treff
Bokmålsordboka
62
oppslagsord
dristighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vågemot
,
tapperhet
Eksempel
de var fulle av dristighet og pågangsmot
det å være
dristig
(2)
Eksempel
vise dristighet og kreativitet
;
dristighet i klesveien
Artikkelside
brannblemme
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vannblemme
i huden som kommer av for sterk hete
Eksempel
fotsålene var fulle av store, såre brannblemmer
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en skal høre mye før
ørene
faller av!
–
brukt for å uttrykke sterk forundring
eller
ergrelse
fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
Eksempel
vaske seg i
ørene
;
ha voks i
ørene
;
få dotter i
ørene
øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
låne en
øre
–
lytte til en
;
ikke tro sine egne
ører
;
tale for døve
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans
;
jamfør
musikkøre, språkøre
Eksempel
ha
øre
for musikk, for god språkføring
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
gå inn det ene øret og ut av det andre
blir glemt like fort som en hører det
ha skarpe ører
ha god hørsel
ha øre for
ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
i gjeld til opp over ørene
med svært stor gjeld
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke være tørr bak ørene
(
egentlig
om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
ikke ørens lyd å få
mye støy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
å få høre, få greie på (noe)
med et halvt øre
(lytte) uten å høre skikkelig etter
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
spisse ørene
høre godt etter
tute ørene fulle med
stadig ta opp igjen
eller
mase (på noen) (om noe)
vende det døve øret til
ikke ville høre
være lutter øre
lytte velvillig
Artikkelside
voksen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vaxinn
,
perfektum partisipp
av
vaxa
‘vokse’
Betydning og bruk
som har nådd sin fulle (legemlige, åndelige) utvikling
Eksempel
tidlig
voksen
;
i
voksen
alder
;
bare for voksne
;
aldri bli skikkelig
voksen
;
oppføre seg som en
voksen
;
en
voksen
porsjon suppe
–
stor
skapt med hensyn til vekst
Eksempel
full
voksen
, halv
voksen
, vel
voksen
Faste uttrykk
være oppgaven voksen
mestre oppgaven
Artikkelside
velmakt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilstand da en er i sin fulle kraft
Eksempel
være i sin
velmakt
trygg økonomisk og sosial stilling
Eksempel
komme til
velmakt
Artikkelside
utstrekning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flatemål
Eksempel
Kongsberg er stor i
utstrekning
dimensjon
,
omfang
Eksempel
i sin fulle
utstrekning
;
i stor
utstrekning
er det slik
–
i stor grad
Artikkelside
utsolgt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som det ikke er mer igjen av for salg
Eksempel
være
utsolgt
på kaffe
;
skuespillet gikk i tre måneder for
utsolgte
hus
–
for fulle hus
Artikkelside
tute
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
trolig
sammenblanding
av
norrønt
þjóta
‘hyle’ og
tysk
tuten
‘blåse på horn’
Betydning og bruk
ule
Eksempel
ulven, ugla, vinden
tuter
;
en får
tute
med de ulvene en er blant
–
en får gjøre som dem en omgås ; se
ulv
;
bilen, båten, toget
tuter
–
gir fra seg et (langtrukkent) signal
blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
Eksempel
tute
i hornet
stridgråte
,
skrike
(
2
II)
Eksempel
hva er det du står og
tuter
for?
Faste uttrykk
bli tutet ørene fulle med
stadig få høre (om noe)
Artikkelside
trekke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
dra
, føre i en annen retning,
hale
(
2
II)
,
slite
framover
Eksempel
trekke
dyna over seg
;
trekke
tenner
;
trekke
(opp) klokka
;
trekke
lodd
refleksivt
:
det
trekker
opp til uvær
;
saueflokken trakk sammen i et hjørne
;
de
trekker
ikke godt sammen
–
i overført betydning
: de går ikke godt sammen
;
NN trakk forslaget
–
trakk det tilbake
skaffe
(
1
I)
;
suge
opp
;
ta til seg
Eksempel
støvlene
trekker
vann
;
gode tilbud
trekker
kunder
;
bandet trakk fulle hus overalt på turneen
;
prostituerte
trekker
i strøket
–
skaffer seg kunder
;
trekke
kaffe, te
–
lage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
subtrahere
Eksempel
trekke
to fra fem
;
bli trukket for mye i skatt
;
trekke
veksler på
–
se
veksel
;
vi må
trekke
på egne krefter
;
vi har en ekspertgruppe vi kan
trekke
på i ulike sammenhenger
sette
eller
sy
trekk
(
2
II
, 7)
på
Eksempel
trekke
om den gamle sofaen
dra i flokk, være på vei
Eksempel
reinen
trekker
til nye beiteområder
;
fuglene
trekker
sørover om høsten
gi
trekk
(
1
I)
Eksempel
det
trekker
fra døra
;
ovnen
trekker
dårlig
Faste uttrykk
trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke på
utnytte, dra fordel av
trekke seg inn i seg selv
isolere seg
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke ut
hale ut (tiden)
Artikkelside
tribune
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
middelalderlatin
Betydning og bruk
oppbygde tilskuerplasser,
særlig
rundt idrettsarena
Eksempel
spille for fulle, tomme
tribuner
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
trille
3
III
trilla
verb
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
flytte, røre seg bortetter eit underlag med ei svivande rørsle
;
rulle
(
2
II)
,
svive
(
2
II)
Døme
ballen trillar over golvet
;
steinen trilla nedetter skråninga
falle
eplet trilla or den fulle kassa
strøyme
tårene trilla nedetter kinna
la rulle, skyve rundt
;
skyve på hjul
Døme
trille ball
;
trille ei tønne
;
trille ei vogn
frakte, føre på trillebår
Døme
trille stein, torv
Artikkelside
tribune
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
,
mellomalderlatin
;
sjå
tribunal
Tyding og bruk
oppbygg for tilskodarar og (meir sjeldan) for aktørar
Døme
fulle, tomme tribunar
Artikkelside
trekkje
,
trekke
trekkja, trekka
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
trecken
Tyding og bruk
dra
(1)
, føre i ei
eller
anna retning
;
hale, slite framover
Døme
trekkje
dyna over seg
;
trekkje
garnet
;
trekkje
føre gardina
;
trekkje
tenner
;
trekkje klokka
;
trekkje
lodd
;
trekkje
det kortaste, lengste strået
–
sjå
strå
(
1
I)
ta til seg
;
suge opp
;
skaffe
(
1
I)
Døme
støvlane
trekkjer
vatn
;
trekkje
frisk luft
;
formuen
trekkjer
renter
;
store prisnedslag
trekkjer
kundar
;
popartisten trekte fulle hus
;
prostituerte
trekkjer
i strøket
–
skaffar seg kundar
i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
lat lutefisken
trekkje
i fem minutt
;
trekkje
kaffi
subtrahere
;
dra
(12)
Døme
trekkje
to frå fem
ta frå, rekne frå
bli trekt for mykje i skatt
setje, sy
trekk
(
3
III
, 8)
på
Døme
trekkje
om den gamle sofaen
fare i flokk
;
vere på ferd
Døme
reinen
trekkjer
til nye beiteområde
;
fuglane
trekkjer
sørover om hausten
gje
trekk
(
2
II)
, kjøle
Døme
det
trekkjer
frå døra
;
omnen
trekkjer
dårleg
–
har dårleg lufttilførsel
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
trekkje frå
subtrahere
trekkje
frå for faste utgifter
trekkje inn
i
overført tyding
: hente fram, snakke om
trekkje
inn eit nytt emne i samtala
trekkje opp
stramme
;
endre seg (til det verre)
;
òg: øse (nokon) opp
trekkje opp klokka
;
det
trekkjer
opp til uvêr
trekkje saman
samle
saueflokken trekte saman i eit hjørne
trekkje seg
refl, ikkje vere med
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje ut
vare lenge
møtet, samværet trekte ut
Artikkelside
sirene
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
Tyding og bruk
i
gresk
mytologi
: kvinneleg vette som lokka sjøfarande i døden med songen sin
lydsignalapparat med gjennomtrengjande tone
Døme
brannsirene
;
sjukebilen køyrde med fulle sirener
Artikkelside
segl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
segl
Tyding og bruk
i sjømannsspråk: oppspent duk som fangar opp vind og driv fartøyet fram
Døme
heise, setje segl
;
berge, stryke segl
–
ta inn, minke seglføringa
;
for fulle segl
;
få, ha vind i segla
–
òg overf: få, ha medgang
(ut)spent duk, presenning som skal fange opp noko,
eller
som skal verne mot noko
Døme
brannsegl
;
solsegl
Artikkelside
fyllearrest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
arrestlokale for fulle personar
Artikkelside
fyllest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vulleisten
, opphavleg ‘utrette til fulle’
Faste uttrykk
gjere fyllest for seg
gjere rett og skil for seg
;
fylle plassen sin
ho gjorde fyllest for seg på scena
skje fyllest
skje fullt ut
;
bli oppfylt
rettferda skjer fyllest
Artikkelside
førevarsel
,
forvarsel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
1
I)
Tyding og bruk
melding gjeven på førehand
;
første
varsel
(1)
Døme
sende ut førevarsel om fare for straumbrot
teikn på noko som skal skje
;
omen
,
varsel
(2)
Døme
utan førevarsel kollapsa veggen til den fulle gjødselkjellaren
;
eit friskt førevarsel om ei ny tid
Artikkelside
eksistensialisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
filosofisk og litterær retning som legg vekt på at mennesket har fri vilje, og at det sjølv har det fulle ansvaret for handlingane sine
Artikkelside
drikke
3
III
drikka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
drekka
Tyding og bruk
gje væske til kroppen gjennom munnen
Døme
drikke eit glas vatn
;
drikke kaffi
;
han drakk mjølk til frukost
nyte alkohol
;
misbruke alkohol
Døme
dei drakk kvar helg
;
drikke seg full
;
drikke seg til mot
;
ho lova seg sjølv aldri å begynne å drikke igjen
om eldre forhold: feire høgtid eller merkedag med
drikkelag
Døme
drikke jul
;
drikke bryllaup
suge til seg
Døme
han drakk sol og frisk luft
Faste uttrykk
drikke ei skål
skåle
(
2
II)
drikke ei skål for hell og lykke
drikke nokon under bordet
skjenkje nokon så fulle at dei ikkje greier å stå på beina
drikke opp
drikke til det er tomt
;
tømme
du må drikke opp vatnet ditt før du får brus!
bruke alle pengane sine på alkoholhaldig drikke
han drakk opp heile løna si
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100