Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
115 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

dristighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de var fulle av dristighet og pågangsmot
  2. det å være dristig (2)
    Eksempel
    • vise dristighet og kreativitet;
    • dristighet i klesveien
Artikkelside

brannblemme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vannblemme i huden som kommer av for sterk hete
Eksempel
  • fotsålene var fulle av store, såre brannblemmer
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

voksen

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, perfektum partisipp av vaxa ‘vokse’

Betydning og bruk

  1. som har nådd sin fulle (legemlige, åndelige) utvikling
    Eksempel
    • tidlig voksen;
    • i voksen alder;
    • bare for voksne;
    • aldri bli skikkelig voksen;
    • oppføre seg som en voksen;
    • en voksen porsjon suppe – stor
  2. skapt med hensyn til vekst
    Eksempel
    • fullvoksen, halvvoksen, velvoksen

Faste uttrykk

  • være oppgaven voksen
    mestre oppgaven
Artikkelside

velmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tilstand da en er i sin fulle kraft
    Eksempel
    • være i sin velmakt
  2. trygg økonomisk og sosial stilling
    Eksempel
    • komme til velmakt
Artikkelside

utstrekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Kongsberg er stor i utstrekning
  2. Eksempel
    • i sin fulle utstrekning;
    • i stor utstrekning er det slik – i stor grad
Artikkelside

utsolgt

adjektiv

Betydning og bruk

som det ikke er mer igjen av for salg
Eksempel
  • være utsolgt på kaffe;
  • skuespillet gikk i tre måneder for utsolgte hus – for fulle hus
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • bli tutet ørene fulle med
    stadig få høre (om noe)
Artikkelside

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dra, føre i en annen retning, hale (2, slite framover
    Eksempel
    • trekke dyna over seg;
    • trekke tenner;
    • trekke (opp) klokka;
    • trekke lodd
    • refleksivt:
      • det trekker opp til uvær;
      • saueflokken trakk sammen i et hjørne;
      • de trekker ikke godt sammen – i overført betydning: de går ikke godt sammen;
      • NN trakk forslaget – trakk det tilbake
  2. suge opp;
    ta til seg
    Eksempel
    • støvlene trekker vann;
    • gode tilbud trekker kunder;
    • bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
    • prostituerte trekker i strøket – skaffer seg kunder;
    • trekke kaffe, te – lage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
  3. Eksempel
    • trekke to fra fem;
    • bli trukket for mye i skatt;
    • trekke veksler på – se veksel;
    • vi må trekke på egne krefter;
    • vi har en ekspertgruppe vi kan trekke på i ulike sammenhenger
  4. sette eller sy trekk (2, 7) på
    Eksempel
    • trekke om den gamle sofaen
  5. dra i flokk, være på vei
    Eksempel
    • reinen trekker til nye beiteområder;
    • fuglene trekker sørover om høsten
  6. Eksempel
    • det trekker fra døra;
    • ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

  • trekke av
    trykke på avtrekkeren på skytevåpen
  • trekke på
    utnytte, dra fordel av
  • trekke seg inn i seg selv
    isolere seg
  • trekke seg
    ikke være med lenger, slutte med noe
  • trekke ut
    hale ut (tiden)
Artikkelside

tribune

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

oppbygde tilskuerplasser, særlig rundt idrettsarena
Eksempel
  • spille for fulle, tomme tribuner
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

trille 3

trilla

verb

Opphav

Tyding og bruk

  1. flytte, røre seg bortetter eit underlag med ei svivande rørsle;
    Døme
    • ballen trillar over golvet;
    • steinen trilla nedetter skråninga
    • falle
      • eplet trilla or den fulle kassa
    • strøyme
      • tårene trilla nedetter kinna
  2. la rulle, skyve rundt;
    skyve på hjul
    Døme
    • trille ball;
    • trille ei tønne;
    • trille ei vogn
  3. frakte, føre på trillebår
    Døme
    • trille stein, torv
Artikkelside

tribune

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og, mellomalderlatin; sjå tribunal

Tyding og bruk

oppbygg for tilskodarar og (meir sjeldan) for aktørar
Døme
  • fulle, tomme tribunar
Artikkelside

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

lågtysk trecken

Tyding og bruk

  1. dra (1), føre i ei eller anna retning;
    hale, slite framover
    Døme
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • trekkje føre gardina;
    • trekkje tenner;
    • trekkje klokka;
    • trekkje lodd;
    • trekkje det kortaste, lengste strået – sjå strå (1
  2. ta til seg;
    suge opp;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • formuen trekkjer renter;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus;
    • prostituerte trekkjer i strøket – skaffar seg kundar
  3. i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  4. Døme
    • trekkje to frå fem
    • ta frå, rekne frå
      • bli trekt for mykje i skatt
  5. setje, sy trekk (3, 8) på
    Døme
    • trekkje om den gamle sofaen
  6. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  7. gje trekk (2, kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg – har dårleg lufttilførsel
  8. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • trekkje frå
    subtrahere
    • trekkje frå for faste utgifter
  • trekkje inn
    i overført tyding: hente fram, snakke om
    • trekkje inn eit nytt emne i samtala
  • trekkje opp
    stramme;
    endre seg (til det verre);
    òg: øse (nokon) opp
    • trekkje opp klokka;
    • det trekkjer opp til uvêr
  • trekkje saman
    samle
    • saueflokken trekte saman i eit hjørne
  • trekkje seg
    refl, ikkje vere med
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje ut
    vare lenge
    • møtet, samværet trekte ut
Artikkelside

sirene

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: kvinneleg vette som lokka sjøfarande i døden med songen sin
  2. lydsignalapparat med gjennomtrengjande tone
    Døme
    • brannsirene;
    • sjukebilen køyrde med fulle sirener
Artikkelside

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. i sjømannsspråk: oppspent duk som fangar opp vind og driv fartøyet fram
    Døme
    • heise, setje segl;
    • berge, stryke segl – ta inn, minke seglføringa;
    • for fulle segl;
    • få, ha vind i segla – òg overf: få, ha medgang
  2. (ut)spent duk, presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko
    Døme
    • brannsegl;
    • solsegl
Artikkelside

fyllearrest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arrestlokale for fulle personar
Artikkelside

fyllest

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk vulleisten, opphavleg ‘utrette til fulle’

Faste uttrykk

  • gjere fyllest for seg
    gjere rett og skil for seg;
    fylle plassen sin
    • ho gjorde fyllest for seg på scena
  • skje fyllest
    skje fullt ut;
    bli oppfylt
    • rettferda skjer fyllest
Artikkelside

førevarsel, forvarsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

  1. melding gjeven på førehand;
    første varsel (1)
    Døme
    • sende ut førevarsel om fare for straumbrot
  2. teikn på noko som skal skje;
    Døme
    • utan førevarsel kollapsa veggen til den fulle gjødselkjellaren;
    • eit friskt førevarsel om ei ny tid
Artikkelside

eksistensialisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

filosofisk og litterær retning som legg vekt på at mennesket har fri vilje, og at det sjølv har det fulle ansvaret for handlingane sine
Artikkelside

drikke 3

drikka

verb

Opphav

norrønt drekka

Tyding og bruk

  1. gje væske til kroppen gjennom munnen
    Døme
    • drikke eit glas vatn;
    • drikke kaffi;
    • han drakk mjølk til frukost
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Døme
    • dei drakk kvar helg;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • ho lova seg sjølv aldri å begynne å drikke igjen
  3. om eldre forhold: feire høgtid eller merkedag med drikkelag
    Døme
    • drikke jul;
    • drikke bryllaup
  4. suge til seg
    Døme
    • han drakk sol og frisk luft

Faste uttrykk

  • drikke ei skål
    skåle (2
    • drikke ei skål for hell og lykke
  • drikke nokon under bordet
    skjenkje nokon så fulle at dei ikkje greier å stå på beina
  • drikke opp
    • drikke til det er tomt;
      tømme
      • du må drikke opp vatnet ditt før du får brus!
    • bruke alle pengane sine på alkoholhaldig drikke
      • han drakk opp heile løna si
Artikkelside
Side 5 av 7