Artikkelside

Nynorskordboka

fyllest

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein fyllestfyllestenfyllestarfyllestane

Opphav

av lågtysk vulleisten, opphavleg ‘utrette til fulle’

Faste uttrykk

  • gjere fyllest for seg
    gjere rett og skil for seg;
    fylle plassen sin
    • ho gjorde fyllest for seg på scena
  • skje fyllest
    skje fullt ut;
    bli oppfylt
    • rettferda skjer fyllest