Bokmålsordboka
tribune
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tribune | tribunen | tribuner | tribunene |
Opphav
gjennom fransk; fra middelalderlatinBetydning og bruk
oppbygde tilskuerplasser, særlig rundt idrettsarena
Eksempel
- spille for fulle, tomme tribuner