Avansert søk

209 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

høstgrå

adjektiv

Betydning og bruk

grå (1) farge som er vanlig om høsten;
trist (3) og livløs
Eksempel
  • den høstgrå skogen er stille

grøfting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å grøfte
Eksempel
  • drive med grøfting i skogen

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

  1. som har farge som ligner sot eller kull
    Eksempel
    • svart som en ravn;
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta;
    • plutselig ble alt svart for meg
    • mørk, øde (2
      • midt i svarte skogen
    • fullpakket
      • svart av folk
    • brukt i ed om Satan:
      • for svarte svingende!
      • henge i på svarte livetalt en orker
  2. Eksempel
    • være svart på fingrene
  3. Eksempel
    • sauene gnagde svart omkring seg
  4. Eksempel
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • se svart på framtiden;
    • den svarteste fortvilelse;
    • svart magise magi

Faste uttrykk

  • arbeide svart
    som adverb: arbeide for svarte penger
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning

foryngelseshogst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hogst (1) for å fornye skogen
Eksempel
  • en skogbruksplan over foryngelseshogst og nyplanting

fredlyse

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skogen er fredlyst
  2. beskytte mot ufred eller angrep

dyrespor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • de lette etter dyrespor i skogen

tynne

verb

Opphav

norrønt þynna

Betydning og bruk

gjøre tynn(ere)
Eksempel
  • det tynnes (ut) blant de gamle i bygdadet blir færre av dem;
  • tynne (ut) håret;
  • tynne (ut) skogen;
  • vi tynner (ut) malingen med terpentin

vindskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor vindskade på skogen etter stormen

vilt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk substantivisk av vill

Betydning og bruk

  1. særlig kollektivt: dyr som en driver jakt eller fangst på
    Eksempel
    • småvilt, storvilt;
    • det var mye mer vilt i skogen og på fjellet før;
    • en butikk som selger fisk og vilt
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • føle seg som jaget vilt

uttynning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tynne(s)
Eksempel
  • uttynning av skogen, befolkningen

Nynorskordboka 133 oppslagsord

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    • på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    • jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (9)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol(le) ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: stort (eller sjeldan lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen eller berget
    Døme
    • bergtroll;
    • skogtroll;
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller troll (1)
    Døme
    • (kome, dukke opp) som troll av eskebrått, overraskande
  3. vond, slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning (menneske eller dyr)
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ha eit troll til kjerring;
    • eit troll til hest
  4. farleg eller oftare ekkelt dyr;
    såleis: rovdyr, særleg ulv;
    orm;
    (lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår), mellom anna brukt kollektivt:
    Døme
    • det er mykje troll i graset;
    • krosstroll;
    • rumpetroll;
    • skorpetroll
  5. sjukdom eller plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom);
    såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme;
  6. Døme
    • skade nokon med troll;
    • det gjekk troll i ordutsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
  7. brukt i forsterkande uttrykk og eidar, ofte med adverbial funksjon:
    Døme
    • det var troll til heldig kar;
    • troll til plage;
    • troll til greier;
    • han er troll så sterk
    • i bunden form eintal med hankjønnsending: søren, pokker
      • kva trollen er dette?
      • det var som trollen!
      • trollen klype!

Faste uttrykk

  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av

kjøtberg, kjøttberg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stort lager av kjøt (2)
  2. i overført tyding: stor og kraftig skapnad
    Døme
    • elgen var eit digert kjøtberg som kom ut av skogen

kultivert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er prega av finkultur;
    Døme
    • ei særs hyggjeleg og kultivert ung dame;
    • han kjem frå ein kultivert bakgrunn
  2. som er dyrka eller odla fram;
    Døme
    • kultivere bringebær;
    • skogen er kultivert

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

  1. fleirårig vokster (3) med forveda, borkkledd og meir eller mindre høg og kraftig stamme og med greiner, kvister med blad, blomstrar og frukter
    Døme
    • plante, felle, hogge eit tre;
    • ein ser ofte ikkje skogen for berre tresjå skog (1)
  2. ved (1, 1) i stamme, greiner eller røter av eit tre (1, 1) brukt til materiale
    Døme
    • kjøkeninnreiing i tre
  3. stykke av tre (1, 2);
    reiskap av tre (1, 2)
  4. i eldre tid: fat, kjerald, tønne
    Døme
    • kjøpe sild med treeti tønner
  5. som etterledd i samansetningar: nedsetjande nemning på person
  6. noko som er forma som eit tre (1, 1)

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • midt på treet
    middels

logne

logna

verb

Opphav

norrønt lugna og lygna

Tyding og bruk

  1. stilne, spakne;
    gje seg
    Døme
    • vinden lognar;
    • striden logna
  2. Døme
    • skogen lognar godt for vinden
  3. roe, stagge
    Døme
    • logne nokon;
    • mora logna seg

lauve

lauva

verb

Opphav

av lauv

Tyding og bruk

  1. skjere ned lauvkvistar, før brukt til fôr
  2. Døme
    • skogen lauvar

livne

livna

verb

Opphav

norrønt lifna; samanheng med leive (2 og leve (2

Tyding og bruk

få (nytt) liv, bli levande
Døme
  • det livna meir og meir i skogen

Faste uttrykk

  • livne opp
    bli i betre humør;
    kvikne til
    • ho reint livna opp på festen
  • livne til
    bli betre igjen;
    friskne til
    • fluga livna til i solsteiken

katatakse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: samband mellom to eller fleire (setnings)ledd der ingen av ledda kan bli utelatne utan at setninga blir meiningslaus;
jamfør hypotakse og paratakse
Døme
  • i ‘ho arbeider i skogen’ er ‘i skogen’ døme på katatakse

kjekk

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, frå tysk keck; samanheng med kvikk

Tyding og bruk

  1. grei, snill, real
    Døme
    • ein kjekk kar;
    • kjekke folk
  2. om aktivitet, situasjon eller liknande: hyggjeleg, triveleg
    Døme
    • ei kjekk oppleving;
    • ha det kjekt;
    • det er kjekt å gå tur i skogen
  3. tiltalande, attraktiv
    Døme
    • han var flink, kjekk og rik
  4. Døme
    • ho kjende seg ikkje heilt kjekk
  5. nyttig, praktisk
    Døme
    • ein liten og kjekk bil
  6. modig, djerv, freidig
    Døme
    • gjere seg kjekk