Bokmålsordboka
hogst, hugst
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hogst | hogsten | hogster | hogstene |
| en hugst | hugsten | hugster | hugstene |
Opphav
norrønt hǫgstrBetydning og bruk
- det å hogge (1), spesielt i skog;det å felle trær
Eksempel
- skogen ble utsatt for hard hogst
- som etterledd i ord som
- flatehogst
- tynningshogst
- tømmerhogst
- sted der det er eller blir hogd skog