Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
258 treff

Bokmålsordboka 138 oppslagsord

lydhør

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som følger ivrig med;
    Eksempel
    • et lydhørt publikum
  2. som har skarp hørsel
Artikkelside

innta

verb

Betydning og bruk

  1. ta inn
    Eksempel
    • de nye bestemmelsene ble inntatt i reglementet
  2. ta til seg mat, drikke eller lignende
    Eksempel
    • innta en bedre middag
  3. Eksempel
    • fienden inntok byen;
    • glade korpsmusikanter inntok bygda
  4. plassere seg på
    Eksempel
    • laget inntok sisteplassen på tabellen;
    • publikum må innta sine plasser før klokka 19
  5. vise
    Eksempel
    • innta en avvisende holdning

Faste uttrykk

  • innta horisontalen
    legge seg ned
Artikkelside

inspirere

verb

Opphav

av latin inspirare ‘blåse, ånde inn, sette mot i’

Betydning og bruk

  1. gjøre oppglødd;
    gi inspirasjon;
    Eksempel
    • publikum inspirerte artisten til å yte sitt aller beste;
    • kjenne seg inspirert av noe
    • brukt som adjektiv:
      • arbeide i et inspirerende miljø
  2. i religiøst språk: fylle med sin ånd
    Eksempel
    • Bibelen er inspirert av Gud
  3. trekke luft inn;
    til forskjell fra ekspirere
Artikkelside

langflat

adjektiv

Betydning og bruk

utstrakt med nesten vannrett kropp
Eksempel
  • ligge langflat på magen og sole seg;
  • løpe så en ligger langflat;
  • publikum lå langflate og lo så tårene trillet

Faste uttrykk

  • legge seg langflat
    ta på seg skylden for noe
    • politikeren la seg langflat og beklaget hendelsen
Artikkelside

nærkontakt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. nær, personlig kontakt
    Eksempel
    • være i nærkontakt med naturen;
    • få nærkontakt med dyr;
    • ha nærkontakt med lokalmiljøet;
    • komme i nærkontakt med publikum
  2. kroppslig nærhet
    Eksempel
    • jaktlaget fikk nærkontakt med elg;
    • unngå nærkontakt med smittede
Artikkelside

ild

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Betydning og bruk

  1. flamme (2, 1) fra noe som brenner ved høy temperatur;
    Eksempel
    • sette ild på noe;
    • vulkanen sprutet ild
  2. haug av ved, kvister og annet som skal brennes eller brenner;
    Eksempel
    • gjøre opp ild;
    • sitte rundt ilden;
    • kaste mer ved på ilden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Eksempel
    • gi ild;
    • avdelingen ble tatt under ild
  4. sterk glans, glød
    Eksempel
    • det var ild i øynene hennes
      • som etterledd i ord som
      • morild
  5. Eksempel
    • kjærlighetens ild

Faste uttrykk

  • bli herre over ilden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapene er nå herre over ilden
  • fra asken til ilden
    fra vondt til verre
    • landet gikk fra asken til ilden;
    • hun kom fra asken til ilden
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • i ilden
    • i kamp;
      midt i striden
      • jeg er soldat og har vært i ilden før
    • (stå for tur til å) være med i hard prøve eller konkurranse
      • skulle i ilden foran dommerpanel og publikum
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • puste til ilden
    prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
    • det fins krefter som puster til ilden
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • forskjellige som ild og vann
  • åpne ild
    begynne å skyte
Artikkelside

storm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stormr

Betydning og bruk

  1. vind med hastighet på 21–33 m per sekund
    Eksempel
    • det blåste full storm;
    • vinterstormer, høststormer
  2. voldsom (høylytt) reaksjon
    Eksempel
    • en storm av bifall;
    • det reiste seg en storm av protester
  3. plutselig, voldsomt angrep
    Eksempel
    • fiendens stillinger ble tatt med storm;
    • ta publikum med storm – vinne raskt og fullstendig

Faste uttrykk

  • løpe storm mot
    rette heftig angrep mot
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av
  • storm i et vannglass
    stor oppstandelse, røre uten grunn
Artikkelside

lykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadet
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

gjøre lykke

Betydning og bruk

vekke begeistring;
ha suksess;
Se: lykke
Eksempel
  • gjøre lykke hos publikum
Artikkelside

elektrisere

verb

Opphav

jamfør tysk elektrisieren og fransk électricer

Betydning og bruk

  1. gjøre elektrisk
    Eksempel
    • det kreves et arbeid for å elektrisere legemer
  2. i overført betydning: oppildne, begeistre
    Eksempel
    • elektrisere publikum
Artikkelside

Nynorskordboka 120 oppslagsord

hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Tyding og bruk

  1. med tomrom innvendig
    Døme
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Døme
    • eit holt kinn
  4. Døme
    • det var berre hole frasar
  5. Døme
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Faste uttrykk

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside

nærkontakt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. nær, personleg kontakt
    Døme
    • vere i nærkontakt med kundane;
    • ho har nærkontakt med dyra på garden;
    • artisten fekk nærkontakt med publikum
  2. kroppsleg nærleik
    Døme
    • unngå nærkontakt med den sjuke;
    • kome i nærkontakt med fienden
Artikkelside

måpe

måpa

verb

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk mopen ‘gape’

Tyding og bruk

gape uforståande eller forundra;
stire dumt framfor seg
Døme
  • ho vart ståande og måpe;
  • vi sit og måper
  • brukt som adjektiv:
    • eit måpande publikum
Artikkelside

andektig

adjektiv

Uttale

andekˊti

Opphav

av tysk andächtig; jamfør andakt

Tyding og bruk

Døme
  • ei andektig stemning
  • brukt som adverb:
    • publikum lytta andektig
Artikkelside

ekstranummer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ekstra

Tyding og bruk

  1. ekstra (2) utgåve av avis, blad eller liknande i tillegg til det som var planlagt;
    Døme
    • avisa begynte som eit ekstranummer;
    • dei vil dele ut eit ekstranummer av bladet
  2. ekstra (2) nummer framført utanfor programmet på ein konsert, oppsetjing (3) eller liknande
    Døme
    • artisten let publikum velje ekstranummer;
    • trampeklapp og ekstranummer
  3. nytt samleie etter kort tid;
    jamfør nummer (4)
    Døme
    • eit kjapt ekstranummer før jobb
Artikkelside

gjere lykke

Tyding og bruk

gjere oppglødd;
ha suksess;
Sjå: lykke
Døme
  • gjere lykke hos publikum
Artikkelside

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside

for opne dører

Tyding og bruk

med tilgjenge for publikum;
Sjå: dør, open
Døme
  • rettssaka gjekk for opne dører
Artikkelside

misnøye

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av dansk misnøje, etter tysk Missvergnügen

Tyding og bruk

det å vere misnøgd;
Døme
  • slik behandling skaper misnøye hos publikum;
  • sjå med misnøye på noko
Artikkelside

mannekeng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå eldre nederlandsk mannekijn ‘liten mann’; diminutiv av mann

Tyding og bruk

  1. person som kler seg i og syner fram moteklede for publikum
Artikkelside
Side 4 av 14